

Musikalsk sushi
Ultimafestivalen redder musikken fra den visse død – med god hjelp fra musikkhøgskolestudenter.
Samtidsmusikk er alt annet enn mainstream, og en rak motsetning til moderne populærfenomener som Idol og VG-lista Topp 20. Likevel arrangeres det for femtende året en egen festival for denne typen musikk.
– Ultimafestivalen er utrolig viktig, spesielt med tanke på det nære samarbeidet med Musikkhøgskolen, sier Else Olsen S., som spiller på Nationalbiblioteket 13.oktober under Ultimafestivalen.
Olsen S. uteksaminerte fra Norges Musikkhøgskole (NMH) i fjor. Hun jobber med nyere musikk og har spesialisert seg på preparert piano, som går ut på å plassere for eksempel skruer, bolter og viskelær mellom strengene på pianoet for å manipulere lyden.
– Når man ikke har en næropplevelse til musikken blir det gjerne litt fjernt, og ofte kan det bli for mye fokus på eldre verk. Ultima er med på å gjøre ny musikk mer levende, mener Else Olsen S. For henne handler samtidsmusikk mye om å legge gammel musikk bak seg for å absorbere nye inntrykk.
– Videreutviklingen av musikk vil dø hvis vi ikke tester ut nytt materiale, fortsetter hun.
Plingplong?
Slagverker og stipendiat ved Musikkhøgskolen, Kjell Tore Innervik, er enig i Olsen S. sine oppfatninger – samtidsmusikken er viktig.
– Mye ligger i dette med å eksperimentere, leke og tøye grensene med musikk. Det består i en utvikling, en tendens som er nødvendig for samfunnet, mener Innervik, som også spiller på Nationalbiblioteket under Ultimafestivalen. Manges oppfatning av samtidsmusikk som meningsløst plingplong kjenner han seg lite igjen i.
– Det er en stereotyp oppfatning som vi sliter litt med, og samtidsmusikk kan nok på mange virke litt fremmedarta. Men folk pleier å være veldige positive og skaper alltid god stemning under konsertene mine. Man må bare tørre å åpne opp, mener Innervik.
Fokus på Japan
Årets festival har hovedfokus på japansk musikk fra både over- og undergrunn, og kjører i gang fredag 30. september. Representert er komponister og performere fra sytten forskjellige nasjoner, i tillegg til mer enn femti artister, dansere, musikere og komponister fra soloppgangens land.
– Med fokuset på japansk musikk har vi lyst til å vise frem generasjonen etter Toru Takemitsu (en av de viktigste japanske komponister i moderne tid, journ. anm.), sier festivalens direktør og kunstneriske leder Geir Johnsen, som innrømmer at temaet muligens er problemfylt i forhold til Norge og Ultimas rolle som arena for ny norsk musikk.
– Men vi synes at dette er spennende, og har jo som målsetning å vise publikum ukjent musikk som de ikke visste at de ville ha, forteller Johnsen.
– Hvordan ser dere på samarbeidet med NMH?
– NMH var en av stifterne av Ultima. Tanken er at studentene skal få lov til å presentere seg når de er klare til å tre inn i den profesjonelle verden, og med det de er opptatt av og har spesialisert seg i, forteller festivaldirektøren.
Bæsj og elektronika
Lydinstallasjoner av kroppsleddene til Kristoffer Schau og Oslo-beboernes ekskrementer på vei ned i kloakkavgrunnen er andre godbiter Ultimafestivalen har å by på. Ellers er det ultimate trekkplasteret de britiske elektronikaguruene fra labelen Touch, som har vært i front på nyskapende lyd, visuell kunst og installasjoner siden 1982. Nok av utfordringer her altså, men Else Olsen S vet råd:
– Samtidsmusikk er litt som å komme inn i et mørkt, ukjent rom. Man har mulighet til å gå inn i rommet, og finne lysbryteren og godstolen. Klarer man det, ja da lever samtidsmusikken, mener Else Olsen S.