Anbefaler færre hjemmeeksamener og flere KI-sensorer:
– Vi har ganske dårlig tid

– På kort sikt tror jeg KI er litt overhyped. Men på litt lengre sikt tror jeg at vi ikke tar inn over oss hvor store og dyptgripende endringer som kommer til å komme, sier fysikkprofessor ved UiO Anders Malthe-Sørenssen, og fortsetter: 

– Jeg tror vi har ganske dårlig tid.

Det neste året har Malthe-Sørenssen fått et av akademias mest kritiske oppdrag i fanget: nemlig å forberede og navigere akademia gjennom brytningstiden som har kommet med kunstig intelligens. Han leder et regjeringsnedsatt ekspertutvalg som skal levere en offentlig utredning om KI i høyere utdanning høsten 2026. 

– Dette arbeidet sentrerer primært rundt tre hovedakser som går på å revurdere hva studenter skal lære, hvordan de skal lære og hvordan læringsutbyttet skal vurderes når KI finnes, forklarer professoren.

Akutt behov i sektoren / KI-sensor, ikke detektiv

Allerede ett år før fristen på den endelige rapporten, gikk utvalget i midten av desember ut med noen foreløpige vurderinger i møte med en akutt problemstilling i sektoren. 

– Vi har sett at det har vært viktig å få plass et rammeverk omkring vurderingssituasjonen slik den er nå. Studentene har vært bekymret for de uklare reglene for bruk av kunstig intelligens i forbindelse med eksamen. Hele sektoren har etterspurt det, forteller Malthe-Sørenssen.

Og selv om rådene er forsiktige, gir de et tydelig nikk til tiden og teknologien som vil komme. Blant annet anbefaler utvalget universiteter og høyskoler å gjøre forsøk med KI-systemer til sensur og karakterbegrunnelse. 

De peker også på fordelene ved en formativ fremfor en summativ vurderingspraksis. Det betyr at flere vurderingssituasjoner gjennom semesteret kan erstatte én avsluttende eksamen. Samtidig frarådes ukontrollerte eksamensformer i sin helhet, som for eksempel hjemmeksamen, fordi disse er mer sårbare for bruk av kunstig intelligens.

Tiltakene skal støtte universitetene i å håndtere de største utfordringene med KI i høyere utdanning: påvirkningen den har på studentenes læringsprosesser og sektorens sertifiseringsrolle.

Eksistensiell trussel

KI-utvalgets foreløpige råd har vakt reaksjoner og satt fart i KI-debatten i høyere utdanning. Flere mener anbefalingene er for forsiktige, og etterlyser en tydeligere og mer proaktiv linje. Blant dem er prorektor og professor ved BI, Thomas Hoholm, som mener utvalget i stor grad slår inn åpne dører.

– Selv om utvalgsnotatet inneholder en nyttig gjennomgang av hvordan KI gir nye muligheter for læring, er de ikke tydelige nok på hvilken eksistensiell trussel, men også mulighet, vi står ovenfor, sier Hoholm.

I det Hoholm beskriver som et eksistensielt veiskille for akademia, frykter han at universitetene reagerer for sent.

– Jeg forstår behovet for moderasjon, men spørsmålet er ikke om KI er bra eller dårlig. Det handler om hvordan vi aktivt tar den i bruk, bygger kompetanse og ligger i front, hvis ikke risikerer vi at andre aktører tar jobben, sier BI-professoren.

Google University?

Videre advarer Hoholm mot at både forsinket handling og uregulert KI-bruk kan forsterke sosiale forskjeller.

– For studenter med svake læringsstrategier er KI i ferd med å bli en del av problemet. For andre studenter er KI allerede blitt en svært nyttig lærings-coach, understreker han. 

Samtidig mener BI-professoren at teknologien har potensial til å være utjevnende, men kun dersom bruken styres av universitetene. Alternativt overlates utviklingen til studentenes selv - eller, enda mer bekymringsfullt, til tek-oliogopolene/teknologigigantene, som han hevder har egne ambisjoner i sektoren. 

 – Tek-oligopolene betrakter universitetene på samme måte som helsesektoren: som forretningsmuligheter. Man skal nok ikke se bort fra at Google satser på et Google University. Hva skjer da med universitetets sertifiseringsrolle?

Mulighetene er ifølge Hoholm enorme, men kun for dem som klarer å «temme monsteret».

 – Enten det blir universitetene, arbeidsgiverne eller teknologiselskapene, vil det kreve betydelig omstilling, og det på kort tid.

Kort tidsramme

Til kritikken svarer professor Malthe-Sørenssen at det er positivt med en debatt om hvordan sektoren blir påvirket av kunstig intelligens.

– Om det er eksistensielt i betydningen at sektoren forsvinner, er jeg ikke sikker på. Men den diskusjonen ønsker vi velkommen, og vi bidrar i hovedsak gjennom rapporten.

På spørsmål om hvor raskt sektoren bør gå fra analyse til faktisk iverksetting, har han ingen klare svar. 

– Selv om vi har dårlig tid, må vi ikke handle så raskt at vi gjør noe som er ulovlig, uforsvarlig, eller som ikke ivaretar personvern og studentenes rettigheter, sier han og fortsetter:

– Vi kommer fra en vitenskapelig tradisjon og foretrekker gode forskningsmessige begrunnelser. Tidsrammen har vært for kort til det når KI utvikler seg så fort.

Frykter at flere musikere kommer til å gi opp

Studentpolitisk toppmøte:
Studenter ikke lenger hva de en gang var

Oslo Nye Høyskole bekjemper KI med KI:
– Feil vei å gå