Musikk
Unge musikere trues av KI
Musikkbransjen er kjent for å være tøff, men nå er den om mulig enda tøffere. Det bekymrer både musikerne selv og deres fagforening, men likevel finnes det et lite håp.
Publisert
Da Fabian Tonjeson Howard (26) startet på musikkutdannelsen på Kristiania, var kunstig intelligens (KI) overhodet ikke noe de snakket om. Nå, som nyutdannet, er det nærmest det eneste som blir snakket blant unge musikere ute i bransjen.
– I starten snakket vi om det som om det var science fiction. Nå har det endret seg drastisk.
Et tastetrykk unna en hit
Howard har blandede holdninger til KI, og bruken av det innenfor musikkproduksjon.
– Det er jo en uendelig kilde til inspirasjon.
Han forteller at KI-programmet Suno er en av mange modeller som kan lage hits på bare noen tastetrykk. Programmet kan sammenlignes med ChatGPT. Man legger inn ønsker, og får servert ferdige sanger på et sølvfat.
– Den kan lage hele sanger fra start til slutt med både instrumenter, tekst og vokal. Her kan man også legge inn egne filer med musikk og be den endre i det. Bare mat den, så får du mer materiale.
Lett og billig
Selv om KI-programmer kan bidra til inspirasjon, skaper det også problemer.
– Nå kan for eksempel filmskapere med trang økonomi lage stemningsmusikk helt gratis. Dette er en trussel for oss fordi vi mister oppdrag, forteller Howard og legger til:
– Hvorfor betale nyutdannede musikere når man kan få det gratis på en ettermiddag?
– Tenker du annerledes om valget av utdanning nå, enn du gjorde før du begynte?
– Nei. For meg handler det om et personlig behov for å holde på med musikk. Gitaren beroliger meg når jeg har det vanskelig. Uansett hvor mye KI tar over, vil ikke behovet mitt forsvinne, forteller han.
Likevel legger han ikke skjul på at det er annerledes å skulle slå igjennom som musiker nå, enn for bare et par år siden.
– At KI har truffet musikkbransjen gjør det dritvanskelig. Folk er redde, og jeg er også bekymret.
– Fryktelig vanskelig
Hans Ole Rian er forbundsleder i Creo, en fagforening for kulturarbeidere. Han deler bekymringen for de nyutdannede musikerne.
– Vi er alltid bekymret for hvordan det går med de nyutdannede, men jeg tror det kommer til å bli enda vanskeligere å etablere seg nå.
Rian tror at det i dag krever mer av musikerne når det kommer til hva slags musikk de lager, og hvilken sjanger de vil produsere musikk innenfor.
– Det vil være behov for mer kreativitet og nisje i egen stemme.
KI-problematikken er noe Creo jobber med kontinuerlig. De tilbyr rådgivning om KI til kulturarbeidere, og jobber politisk med påvirkning. Rian legger ikke skjul på at det er en komplisert utfordring som musikkbransjen står ovenfor.
– En ting er motorene som er trent opp til å bruke opphavsrettet materiale som artister har brukt tid og energi på å lage, en annen ting er det økonomiske, sier han og fortsetter:
– De som fronter KI-musikken får betalt, men ekte musikere kommer til å få dårligere betalt fordi pengestrømmen ligger hos KI. Det er fryktelig vanskelig juridisk.
Ekte musikere kommer til å få dårligere betalt fordi pengestrømmen ligger hos KI.
Tar det på alvor
I Norge har vi åndsverkloven som sikrer at kreative mennesker får rettigheter til det de har skapt. Men loven er ikke tilpasset KI-problematikken, slik den er i dag.
– Som musiker kan du ikke reservere deg fra å bli brukt til KI-opptrening. Det finnes ikke tekniske metoder for det, og nå er det for sent – musikeres musikk er allerede blitt brukt.
Rian er helt tydelig på at det er behov for hjelp fra politikerne.
– Vi trenger politisk interesse. Vi er for eksempel spesielt i mot materialet som brukes for å trene opp KI, og håper Stortinget gjør noen vedtak som vil beskytte ekte musikere.
Statssekretær i Kulturdepartementet Trude Storheim skriver i en e-post til Universitas at dette er en utfordring de tar på alvor. Solheim skriver at utviklingen og bruk av generativ KI må skje innenfor de juridiske rammene som åndsverkloven gir.
«Musikkutvalget, som leverte en utredning til oss i juni, viser til både positive og negative konsekvenser ved KI», skriver hun, og utdyper:
«Det kan brukes som et kreativt verktøy, skape nye jobber og bringe med seg uante muligheter. Men vi må selvsagt ta utfordringene og fallgruvene på alvor».
Musikkutvalget foreslår tydeligere regulering, både nasjonalt og internasjonalt, som mulige løsninger.
«Utredningen har vært på høring og vi jobber nå med høringssvarene og vil jobbe sammen med feltet for å legge veien videre».
Sjangere vil lide
Rektor ved Norges musikkhøgskole (NMH) Astrid Kvalbein har forståelse for at KI er en utfordring for både musikere og musikkbransjen.
– Når teknologien i større grad skal generere musikk, kan det bli mindre penger å tjene. Også er det jo sånn at den musikken man mater KI med, gir den musikken man får ut, forteller Kvalbein og utdyper:
– Det vil bli mer av det folk hører mye på, og smalere sjangre kan komme til å lide under dette.
Kvalbein forteller at de jobber kontinuerlig med KI-problematikken, i samråd med studentutvalget på skolen. Foreløpig har de kun etablert retningslinjer for bruk av KI til skriftlige oppgaver.
– Jeg forstår at studentene kan bli redde, og at de ønsker at vi er enda tydeligere enn det vi har vært om utfordringene.
Hun forklarer at de er i gang med å utvikle retningslinjer for hvordan man kan markere at KI er blitt brukt i det kunstneriske arbeidet, på samme måte som at man skal opplyse om dette i skriftlige oppgaver.
Som rektor ved Norges største og mest prestisjetunge institusjon innen høyere musikkutdanning, forteller Kvalbein at deres viktigste oppgave blant annet er å gi studentene de riktige verktøyene som de kan bruke i det landskapet de møter etter ferdig utdanning.
– Musikere må ofte lage sin egen arbeidsplass, og sy sammen forskjellige typer jobber. Derfor gjelder det å gjøre dem best mulig rustet til arbeidslivet som venter, som er noe helt annet enn for 10 år siden. Da er det viktig at vi er oppdaterte på utviklingen, sier Kvalbein.
De skal bli fan av deg
Synne Sørgjerd (28) er på like linje som Howard, en av mange unge musikere som er i gang med å etablere seg i bransjen. I oktober utga hun sitt debutalbum og solgte ut Parkteateret. Sørgjerd har valgt å gå all in, og får det så vidt til å gå rundt med den lille musikerlønna. Foreløpig lar hun seg ikke skremme av KI.
– Hvis man føler seg truet, bør man granske sitt eget artisteri, forteller hun.
Å være musiker i dag handler om mer enn bare musikk, mener Sørgjerd. Det handler like mye om hvem du er som person.
– Det handler om historien man forteller. Meningen er jo at folk skal bli fan av deg, ikke musikken, og hvis man har det, er man mindre truet.
Sørgjerd føler seg verken fristet til å bruke KI, eller truet av den. Hun foretrekker synonymordboka, og holder fast i troen på at vi har et behov for kunst og kultur.
– Jeg tror folk trenger det, i hvert fall når verden er ustabil og i kollaps. Vi trenger å ha noe å samle oss rundt.
Motreaksjon
Howard er optimistisk for framtiden, selv om han tror det blir tøft for veldig mange.
– Jeg tror flere nyutdannede musikere kommer til å slite, og gi opp. Men jeg håper at det kommer en motreaksjon.
Jeg tror flere nyutdannede musikere kommer til å slite, og gi opp.
Historisk sett har det også vært sånn. Nye musikkepoker har alltid basert seg på motsetninger av den forrige epoken. Discomusikken som oppstod på 70-tallet var for eksempel et motsvar til soul, funk og motown. Musikken ble mer dansbar, uten like avansert groove.
– Kanskje det uperfekte blir kult igjen.
Howard mener at sjelen ligger i det som ikke er perfekt, og at KI ikke kan finne ut av å lage dette.
– Jeg tror man har behov for et menneskelig touch, og det blir spennende å se om dette er noe folk kommer til å knytte seg mer til.
Uansett hvordan fremtiden ser ut for musikerne, er Howard likevel sikker på at KI aldri vil ta helt over. Han har ett råd til andre nyutdannede musikere.
– Jeg tror det tar lang tid før KI tar over live-konsertene, så spill konserter og drit i hvor mange som kommer.
