Endrer eksamenform på grunn av KI

I fjor satte Det juridiske fakultet ned en arbeidsgruppe som har gått gjennom regelverket rundt KI og vurdering. I vår kom de fram til at dagens regelverk er godt nok, så lenge man stort sett unngår hjemmeeksamen. 

Både studentene og professorene etterspør likevel tydeligere standpunkt fra fakultetet.

Gjør livet lettere

– Det dumme med KI er at det er urettferdig for de som er flinke, sier Jo Martin Stigen, professor ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo (UiO).

Han er for endringen til skoleeksamen, men hvis man ser bort fra KI synes Stigen at hjemmeeksamen er en verdifull vurderingsform. Da kan man bruke hjelpemidler mens man jobber, sånn som man kommer til å gjøre i arbeidslivet.

– KI har ingen problemer med å svare på oppgavene studentene fikk på tidligere eksamener, sier Stigen.

– Da kan ikke eksamen skille de flinke fra de som ikke er det, og vise potensielle arbeidsgivere at studenten faktisk kan det de skal. 

Ekstremt viktig

– Eksamen er ekstremt viktig. Man har ikke så mange sjanser til å få gode karakterer, og de karakterene man får er veldig viktige når man søker etter jobb, sier Tomine Eiesland Spæren, som er utvalgsmedlem og studentråd for privat rett i Juristisk Studentutvalg (JSU) ved UiO.

Emnet rettshistorie hadde siste hjemmeeksamen nå i høst. Dette skapte mye engasjement blant studentene. Før eksamen holdt SJU en spørreundersøkelse om erfaringer og tanker rundt endring av eksamenformen, hvor de fikk rundt 100 svar. Svarene var blandede.

– Det som er problematisk med å ha for mange eksamener i Silurveien er at de studentene som mestrer skoleeksamen får gode karakterer, mens de som synes at skoleeksamen er krevende vil henge etter.

Spæren mener det er viktig med forskjellige eksamenstyper som tar høyde for at studenter er gode på forskjellige måter. 

– For oss i JSU er det veldig viktig å ivareta de studentene som ikke presterer best under en seks timers skoleeksamen.

Selv opplevde Spæren at hun lærte mye av å gjennomføre hjemmeeksamen, mens på en seks timers skoleeksamen handler det kun om å vise hva du allerede kan.

I rapporten fra Det juridiske fakultet understreker arbeidsgruppen at de ikke ønsker at alle eksamener skal utelukkende gjøres om til skoleeksamen i frykt for KI-miskbruk, men de er klar over de praktiske utfordringene med å for eksempel gjennomføre muntlig eksamen. Derfor er det opp til den enkelte fagansvarlige å ta sin egen vurdering.

Økt frykt

Spæren tror debatten rundt KI har ført til en større frykt for å bli tatt for fusk selv om man ikke har brukt KI, eller har brukt det på en måte som er innenfor regelverket.

– Opplever dere at fakultetet kunne lagt mer til rette for å lære seg å bruke KI på en god måte?

– Det mener jeg absolutt. Juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen har tydeligere retningslinjer for at studenter skal lære seg å bruke KI, både som student og som jurist eller advokat. Dette er noe vi ønsker oss her i Oslo også, fastslår Spæren.

Beholder hjemmeeksamen

På litteraturvitenskap på Det humanistiske fakultet (HF) ved UiO har de valgt å beholde hjemmeeksamen. 

– Litteraturvitenskap er et tolknings- og ferdighetsfag. Skoleeksamener passer bedre for kunnskapsorienterte spørsmål, sier Inger Østenstad, førsteamanuensis ved allmenn litteraturvitenskap på HF. 

Hun sier at det krever litt ekstra tankevirksomhet å lage eksamensoppgaver som studentene ikke kan finne ferdige svar på, men at sånn var det også før.

– På grunnivå er tekstene vi skriver om allerede gjennomkommentert og -fortolket. Tidligere kunne man gå på biblioteket, eller søke på internett for å finne disse tekstene omtalt. Så på en måte har ikke situasjonen endret seg, sier Østenstad.

Selv om KI stadig er i utvikling er hun ikke bekymret for at det skal ta helt over.

– Vi må tro på at en tekst aldri er ferdiglest. Vi har en sterk tro på at faget vårt trener opp en type kompetanse som det alltid vil være bruk for, sier Østenstad.

Hun sier at KI-bruk kan være nyttig for studentene senere i arbeidslivet for å spare tid, så hun synes ikke det er noe farlig at studentene lærer seg å bruke det. Men de legger ikke opp til det på faget. 

– Det har vi ikke kompetanse til heller. Det bør være en standard for hvordan man kan oppgi at man har brukt KI, for eksempel korrekturlesning, sier Østenstad.

UiO oppgir på sin nettside at man skal være tydelig på hvordan KI-verktøy er brukt, men de oppgir ikke en standard for hvordan man kan gjøre det.

Etterspør bedre opplysning

– Jeg synes ikke at man skal endre eksamensformen. Man får mye større læringsutbytte av å gjøre ting selv istedenfor å bruke KI, selv til enkle ting som korrekturlesning. Derfor er det studentenes eget ansvar å ikke bruke KI på eksamen, sier Mathilde Vagstein Omholdt som tar en bachelor i allmenn litteraturvitenskap ved UiO

Hun mener også at litteraturen er veldig menneskelig, og at hun aldri ville brukt KI til oppgaveskriving. KI mangler kunnskap når det gjelder tekster og informasjon som ikke er lett tilgjengelig. Derfor tror hun ikke KI er en trussel for litteraturstudiet.

– Vi har testet ut KI til å oversette en komplisert engelsk brevroman fra 1700-tallet, men da bare lyver KI og finner opp ting som ikke eksisterer, sier Omholdt. 

I stedet for at fakultetet legger opp til KI-bruk i undervisningen, etterspør hun bedre opplysning om andre verktøy man kan bruke istedenfor KI. 

–Jeg er kritisk til KI, men jeg tror ikke det finnes et rett svar på bruk av det.

LES OGSÅ:

Skoleeksamen? Mer som oldtidens torturkammer