«Apekvinnens» siste reis

I 1834 ble en uvanlig jente født. Blant indianere i Mexico kom Julia Pastrana til verden, dekket av hår fra topp til tå. Under hele oppveksten ble hun sett på med frykt og avsky. Hun ble utstøtt av sine egne, forvist, sendt på dør av familien, og forlot derfor Mexico så snart hun kunne.

Julia endte snart opp med en showmann i New York, som lærte den 20 år gamle kvinnen å danse og spille musikk. I utfordrende kjoler fikk hun opptre på scener, noe som vakte mye oppmerksomhet.

Så møtte hun Theodore Lent.

Det var med Lent at karrieren til Julia traff nye, uante høyder. Han så Julias potensial, og kjøpte henne straks. De dro over havet til London, der de turnerte – og Lents formue vokste i takt med hennes popularitet.

Lent og Julia satte etter hvert kursen mot fastlandet og fortsatte å tjene store penger. London-markedet var mettet, men resten av Europa lå for hennes føtter.

Pastrana og Lents noe makabre turné rakk ikke å vare lenge før suksesshistorien begynte å slå sprekker. Lent fryktet etter hvert for at Julia skulle forlate ham til fordel for en annen showmann, og overtalte derfor Julia til å gifte seg med ham.

Få år senere, i 1859, var ekteparet på en turné i Russland, da Julia oppdaget at hun ventet barn. Kort tid senere fødte hun sin første og eneste sønn, men lykken varte ikke lenge. Sønnen, som i likhet med sin mor ble født med kroppen dekket av hår, døde etter få dager. Julia ble deprimert, samtidig som hun slet med komplikasjoner etter fødselen. Hun klarte seg ikke i mange dager etter sønnens bortgang, og i mars 1859 tok Pastrana sitt siste pust – til ektemannens store fortvilelse.

Lents kone og barn, som også var hans eneste inntektskilde, hadde blitt revet fra ham i løpet av noen få dager – men forretningsmannen Lent visste råd. Han kontaktet en russisk balsameringsekspert, og fikk sin nylig avdøde kone og sønn balsamert og utstoppet.

Med sin utstoppede kone og barn på slep, kunne han turnere Europa nok en gang. Suksessen fortsatte; Julia og hennes sønn var like populære som alltid.

Og Lent kunne ikke få nok av pelskledde kvinner. Han giftet seg på nytt, også denne gang med et pelsbelagt vesen. Kort tid etter ble han tvangsinnlagt på et russisk mentalsykehus, og forsvant fra historiebøkene.

Julia, hvis levninger nå befant seg i et tysk vokskabinett, ble på 1920-tallet oppdaget av den norske tivolikongen Haakon Lund. Hun var glemt, og hennes storhetstid over. Dermed kunne Lund fritt overta levningene av Julia og hennes sønn, og ta dem med til Norge.

Her ble Pastrana utstilt ved tivolier, og var en stund svært populær. Men interessen for «Apekvinnen» varte ikke lenge, og Julia ble til slutt pakket bort i et lager og glemt i et halvt århundre. Det var ikke før i 1970 at hun så dagens lys igjen.

Tivolimagnatens sønn forsøkte nemlig å stille henne ut i Malmø, men utstillingene ble sett på som fullstendig smakløse, og både norske og svenske myndigheter forbød Lund å vise fram Julia. Meksikanske myndigheter forsøkte å hente henne hjem, men Norge nektet tvert. Pastrana skulle bli i Norge.

Kunnskapsdepartementet mente at damen med den sjeldne sykdommen måtte forskes på, og sendte henne til Anatomisk institutt ved Universitetet i Oslo. Der har hun, inntil forrige uke, ligget i mange år.

Torsdag forrige uke ble hun tatt ut av sin sarkofag i glass, og tok fatt på sin siste reise. Etter et og et halvt århundre med hets, hat og beundring, blir Mexico hennes siste hvilested.