Tiger i tankene

Heisen.

Tidenes nedtur.

Lille psykologipike, kan jeg bli med deg av i åttende? Ta meg med ut i feltet ditt i sjette etasje, kjære sosialantropolog. Til topps brillemann, jeg følger deg til døden og tolvte, lukt inn i den sosialøkonomiske himmel.

Jeg ble kjørende opp og ned. Til sist gikk jeg av i fjerde. Dro magnetstripen, fant lesesalsplassen, slo opp kompendiet, stirret inn i ørkesløs statskunnen.

Nettet.

Tidens surf.

Jeg ville luske blant londonerne i fire etasjer bibliotek på London School of Economics. Jeg ville surfe gjennom studier i en australsk ørken av middelmådighet. Equador bød på frivillig arbeid blant hjemløse barn. Master of Peace, Nordens Paris bød uten tvil på den feteste gradstittelen. Jeg søkte, hvileløst søkte jeg.

Sommeren.

Tidenes sommer.

Jeg ville jobbe lite og drikke mye ute til langt inn i sommernatten. Jeg ville bade fra brygger og danse på svaberg. Nappe laks i fjorden lød deilig. Et lite kyss i det varme sommerregnet? Brak. Lynet slo ned fra klar Oslo-himmel.

Høst.

Trøst?

Ikke faen. Jeg ville bo i verdens vakreste by. Jeg ville lese blant verdens skjønneste piker. Jeg måtte bort, bort fra Blindern, bort fra Oslo. Jeg dro bort og jeg kom frem. Tilbake.

Derfor ber og råder jeg enhver, student fra fjern og nær.

Gå alltid en deilig sommernatt i land på Hovedøen.

Nå svever jeg over byen, gid jeg aldri måtte lande.

Hvem er jeg? Jeg er ...