Pensum

Knut Fægri, dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Bok:A Mathematicians Apology av G. H. Hardy. En liten bok av en av tidenes store matematikere med mye av vekten på det estetiske og vakre i faget. Et av de beste argumentene jeg vet om for at realfag også er kultur i seg selv.

Artikkel:Egil Hyllerås sin artikkel Reminiscences from Early Quantum Mechanics of Two-Electron atoms i Review of Modern Physics, nummer 3, 1963. Trass i en vitenskapelig referanse, er dette en lett tilgjengelig, halvbiografisk artikkel av en av tidenes største norske fysikere. På en sjarmerende måte forteller han om sin vei fra barfot gjetergutt i norsk fjellheim til forskningsfronten i fysikken.

Bok:Bad Science av Ben Goldacre. Dette er en bok som viser hvordan vitenskap kan misbrukes, og tar et oppgjør med humbug i alternativ medisin og ernæringshysteri. Denne burde være obligatorisk lesning for enhver naturviter, og sterkt anbefalt for alle andre.

Pål Moddi Knutsen, artist og bachelorstudent i kultur og kommunikasjon.

Bok: Jonathan Safran Foers Eating Animals. Den forklarer litt om hva og hvorfor mennesker spiser, noe jeg synes er kjempeinteressant. Jeg er veldig vegetarianer selv, og Safran Foer er veganer. Likevel er ikke dette noe kampskrift. Det er en nøktern skjønnskrevet faktabok. Det er artig med faktabøker som ikke er skrevet på et tungt og akademisk språk.

Musikk: Thee Silver Mt. Zion Memorial Orchestras nyeste plate, Kollaps Tradixionales, er fantastisk bra. Samtidig er det vanskelig å sette fingeren på nøyaktig hva som er så bra med den. Denne plata skal ikke analyseres i hjel, og det er befriende i seg selv. Alle elementene føles bare som om de er på rett plass, og den er vakker på alle mulige måter.

Oslo: De gangene jeg føler meg fortapt og hjelpesløs i bygryta i Oslo, pleier jeg å ta ljabrutrikken til Sjømannsskolen. Derfra kan jeg se utover hele byen og tenke for meg selv at byen egentlig er ganske liten. Jeg er ikke noe bymenneske selv, og liker ikke å føle meg som en liten prikk blant mange tusen andre prikker. Men når jeg er ved Sjømansskolen kan jeg heller tenke at det er byen som er en liten prikk, og at jeg er over den.