Fra Universitas til rådhuset

«Jeg sa nei til TV2 og ja til Universitas!», sier Marianne Borgen, i det vi trer inn dørstokken til ordførerens kontor. Oslos ferske ordfører, SVs Marianne Borgen, ønsker oss velkommen til det hun selv omtaler som Oslos vakreste kontor. Hun viser hun frem en imponerende utsikt over Aker brygge, gjesteboken med Obamas signatur, samt ekte Munch’er hengende på veggene.

Vi setter oss ned, og Borgen byr på både kaffe og te. Hun humrer på spørsmålet om hun ikke faktisk ikke liker kaffe.

– Jeg foretrekker te, og aller helst kakao, men jeg kan ta en halv kaffekopp for det sosiales skyld.

Under studietiden debuterte hun som kaffedrikker, men ble aldri noen stor tilhenger.

– Jeg husker at folk på lesesalen hadde kaffeglass med Nescafé Gull. Jeg syntes det virket så kult, så jeg kjøpte en kopp selv. Men jeg lærte meg aldri helt å like smaken, sier hun og smiler.

Lite koffein i blodet til tross, studietiden for Borgen var det hun beskriver som en fantastisk spennende periode. I en tid med mye samfunnsengasjement rundt Vietnamkrigen, EU og apartheid blomstret hennes politiske interesse.

– Da jeg begynte å studere på Blindern var jeg allerede medlem av SV, men all aktivismen i studentmiljøet var formende. Det var hyppige demonstrasjoner og både SV-fakultetet og Frederikke var fulle av veggaviser, forteller Borgen.

Foruten det voksende politiske engasjementet, var hun aktiv i Universitas. Der var også hennes bror, den kjente journalisten Erling Borgen.

– Det var alltid mye gøy i redaksjonen, minnes hun. Det var mye jobbing, men vi passet på å feire hvert nummer med god mat og øl på Fredrikke.

At hun endte opp som sosiologistudent på Blindern var tilfeldig. Etter å ha fullført gymnaset, var hun usikker på hvilken yrkesvei hun skulle følge. Med en ambisjon om å redde verden, endte hun først på det som i dag er kjent som sosionomstudiet.

– I løpet av studiet var jeg praktikant på Grorud sosialkontor. Etter et halvt år ble jeg usikker på om dette egentlig var noe for meg.

Beslutningen om å forlate høgskolen til fordel for universitetet, ble tatt en sen ettermiddag da hun ble satt til å rydde i arkivet på sosialkontoret.

– Det var en forsker der på kvelden som jeg kom i prat med. Han anbefalte meg å studere sosiologi i stedet, forteller hun.

For Borgen, som kom fra en arbeiderklassefamilie, var tanken på universitetsstudier fremmed. Hun visste lite om universitetet, og måtte gjøre research. Til slutt bestemte hun seg for å prøve ut livet som sosiologistudent, med tysk og historie som supplerende emner.

– Jeg føler meg heldig som hadde foreldre som oppmuntret meg til å ta utdanning. Selv savnet de muligheten til å gå på skole, og de heiet alltid på meg og broren min, forklarer Borgen.

Til dagens studenter har hun et klart budskap:

– Jeg håper at de som studerer i dag bruker kunnskapen de tilegner seg til å bidra til å skape et bedre samfunn. Det er viktig at de tenker på hvor heldige vi er for utdanningsmulighetene vi har, og at de ønsker å gi tilbake til samfunnet. Vi har alle et felles ansvar, avslutter ordføreren.