Proffesorer bruker ikke forslagsrett

. – Prisen engasjerer meg ikke, sier professor og statsviter Trond Nordby.

Den 11. oktober offentliggjøres vinneren av årets Nobels fredspris av Den norske nobelkomité i Oslo. Vinneren blir valgt blant innsendte nominasjoner, og blant dem som har nominasjonsrett er universitetsrektorer og professorer i samfunnsvitenskap, historie, filosofi, jus og teologi.

– Jeg er ikke tilhenger av denne typen priser og tror ikke en nominasjon vil øve innflytelse. Dessuten synes jeg man heller burde konsentrere seg om selve fredsprosessen, sier professor i statsvitenskap Trond Nordby.

Han forteller at han var klar over sin innflytelsesmulighet i utdelingen av prisen, men at han aldri har vurdert å benytte seg av den.

– Kanskje jeg ville engasjere meg mer hvis jeg heller fikk være med og ilegge verdens verstinger som George W. Bush og Saddam Hussein en straffeskatt.

Få bryr seg

Sekretær Torill Johansen ved Nobelinstituttet forteller at de hvert år mottar mange nominasjoner, men få fra Universitetene. I fjor, da Kofi Annan og FN fikk prisen på 10 millioner svenske kroner på deling, kom det inn nærmere 500 nominasjoner fordelt på 136 kandidater.

– Hvor mange av disse kom fra Universitetet i Oslo?

– Det kan jeg ikke fortelle deg, men det var veldig få, sier Johansen.

Ante ikke

Trond Skar Dokka, professor i teologi og dekan ved Teologisk fakultet, var ikke klar over at han hadde mulighet til å nominere kandidater til prisen.

– Dette visste jeg ikke, det er helt nytt for meg. Jeg har aldri fått tilsendt informasjon fra Nobelinstituttet, og heller aldri hørt mine kolleger snakke om temaet.

– Kommer du til å benytte deg av muligheten nå som du vet at du har den?

– Det er mulig, men da må vi i så fall samle oss og komme med en felles nominasjon fra fakultetet, sier Dokka.

Han vil ikke spekulere i hvem de kan komme til å nominere til neste års pris.

Vil nominere seg selv

– Mange forsøker å nominere seg selv, men dette er som regel «vanlige» mennesker uten nominasjonsrett. De som er aktuelle for prisen eller har mulighet til å nominere, skjønner vel at det ikke nytter å foreslå seg selv, sier direktør ved Nobelinstituttet Geir Lundestad.

Rektor og professor i statsvitenskap Arild Underdal har aldri benyttet seg av nominasjonsretten, men har flere ganger fått forespørsler fra grupper i utlandet som enten trenger en med nominasjonsrett til å sende nominasjonen, eller bare ønsker seg flere navn på en underskriftsliste.

– Har du noen gang blitt med på et sånt prosjekt?

– En gang for et par år siden ble jeg med. Den vi nominerte fikk ikke prisen da, men har fått den senere, sier Underdal.

Han vil ikke fortelle hvem han var med på å nominere, men røper såpass at det hadde noe med FN å gjøre.

Stemmer teller ikke

Underdal tror grunnen til at så få ved Universitetet benytter seg av nominasjonsretten sin, kan være at så mange andre bruker denne retten.

– De fleste mottar vel en invitasjon fra Nobelinstituttet, tenker over saken, og legger det fra seg. Det ligger noe arbeid i å fremme et forslag, og det er alltid flere kandidater en kunne regne som aktuelle, verdige mottakere. Fordi det ikke er antall nominasjoner som avgjør, men det foretas en vurdering av alle de nominerte på lik linje, tenker man at ens stemme ikke er så viktig, tror han.

Lundestad kan bekrefte at det ikke er et fortrinn å få mange stemmer.

– Biskop Ruiz fra Mexico fikk én nominasjon støttet med 750 000 underskrifter for noen år siden.

– Men han fikk ikke prisen?

– Nei, det fikk han ikke.

Nobelkomiteen går aldri ut med navn på nominerte til fredsprisen, bare vinneren, men det er ikke uvanlig at forslagsstillere selv kunngjør sine nominasjoner, selv om dette er imot komiteens regler. I år har 151 forslag til kandidater kommet inn, 117 enkeltpersoner og 34 organisasjoner. Blant de nominerte er New Yorks tidligere borgermester Rudolph Giuliani, SOS-barnebyer og Frelsesarmeen. Mer overraskende kandidater er USAs president George W. Bush og Storbritannias statsminister Tony Blair, nominert for sitt arbeid mot terrorisme av Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Harald Tom Nesvik.