Russisk mangfold

Den russiske stereotypien har vist seg vanskelig å avlive. Vestlige medier fremstiller sjelden en russer uten vodkaflaske i hånden.

Våren 1999 inngikk de daværende russiske og norske statsministrene Kjell Magne Bondevik og Sergej Stepasjin en avtale om å lage en felles utstilling om norsk-russiske forbindelser gjennom tidene.

Sist lørdag åpnet den første delen av utstillingen, «Folkeslag i Tsarens rike» på Norsk Folkemuseum. Der kan du se bilder av over 40 forskjellige russiske minoriteter.

– Vi ønsker å vise det etniske mangfoldet i Russland, sier Dina Roll Hansen, prosjektleder for utstillingen.

180000 bilder

Fotografiene er hentet fra Russisk etnografisk museum i St.Petersburg. Alle bildene er tatt rundt århundreskiftet, og er en del av en samling på over 180 000 fotografier.

– Etter Sovjetunionens fall er Russland og de tidligere sovjetrepublikkene rammet av stadige etniske konflikter. Mange av disse problemene er de samme som den russiske tsaren Nikolai II prøvde å finne en løsning på, sier Roll Hansen.

150 folkeslag

For hundre år siden bestod det russiske imperiet av over 150 folkeslag som snakket tyrkisk, slavisk, østasiatisk, finsk-ugrisk og andre språk. De bekjente seg til ortodoksi, protestantisme, katolisisme, buddhisme, islam og naturreligioner.

For å holde dette imperiet samlet krevdes det kunnskap, og Tsar Nikolai II sendte ut ekspedisjoner til alle rikets utkanter for å samle informasjon om de forskjellige folkeslagene.

– Dette resulterte blant annet de i bildene du kan se her i dag. Fotografiene er også en fin presentasjon av det etnografiske museet i St.Petersburg, og deres arbeidsmetoder for hundre år siden, sier Roll Hansen.

To gode naboer

Rundt århundreskiftet hadde nordmenn og russere utstrakt kontakt. Samtidig som det fantes norske byer på russisk jord, bodde det også mange russere i Norge. Kontakten var så stor en periode at det oppstod et eget russisk/norsk språk, såkalt «russenorsk».

Russiske Bagreeva Ekaterina har bodd i Norge i tre år. Hun er gift med en norsk mann, og gjør for tiden en undersøkelse som skal prøve å avdekke nasjonalpsykologiske forskjeller mellom nordmenn og russere. I tillegg studerer hun ved Universitetet i Oslo.

– Jeg tror det er viktig at nordmenn lærer mer om Russland.

Dere har mye å lære av oss, samtidig som vi har mye å lære av dere, sier Ekaterina.

Hun tror nordmenn er litt redde for russere. Nordmenn er organisasjonsmennesker, og lager lover om alt.

– Russland forandrer seg fort i motsetning til Norge, som er litt konservativt, sier Ekaterina.

Første gang hun kom hjem til mannens foreldre, begynte svigermoren å forklare henne hvordan ringeklokken virket, hvordan kjøleskapet kunne åpnes, og hvordan hun skulle skru på mikrobølgeovnen.

Propaganda

– Det er stor forskjell på den yngre generasjonen nordmenn og den eldre. De yngre vet ofte mye mer, og er ikke like preget av all den amerikanske propagandaen, sier Ekaterina.

– Etter at Sovjetunionen ble oppløst har mye forandret seg, og vi kan som regel bruke mikrobølgeovner vi også, fortsetter hun og er optimistisk på Russland vegne.

– Det skjer mye fælt i Russland. Det er stort land. Men når man leser norske medier får man inntrykk av det bare er død og fordervelse, sier Ekaterina.

I 1991 reiste den polske journalisten Rysczard Kapuscinski gjennom hele tidligere Sovjetunionen. Det resulterte i boken «Imperiet». Kapuscinski skriver:

«I vår forestilling utgjorde Sovjetunionen en ensartet, monolistisk hele, hvor alt var like grått og trist, og attpåtil monotont og klisjépreget.(...)Her oppdaget jeg et østerlandsk teppe som lå utbrent i solen, et teppe som mange steder ennå hadde sine gamle farver i behold og tiltrakk seg oppmerksomhet ved sine originale mønstre.»

Fulle russere

Dina Roll Hansen mener at utstillingen kan være med å nyansere vårt bilde av russerne.

– Vi prøver å vise at Russland alltid har vært en føderasjon, sammensatt av svært ulike grupper, sier hun.

Roll Hansen vektlegger også at bildene har en egenverdi.

– Samtidig som bildene er en viktig dokumentasjon for ettertiden, er de også vakre, og burde interessere alle fotoentusiaster, sier Hansen.

Hun forteller at flere av folkegruppene som presenteres ikke hadde noe navn på norsk, så utstillerne måtte konstruere navnene selv.

Norsk Folkemuseum har selv bearbeidet fotomaterialet og valgt ut fotografiene som vises frem. Fotoustillingen vil avsluttes i løpet av mai, og er åpen for alle som har lyst til å se noe annet enn fulle russere.

ÅSHILD STØYLEN.