Skulpturell skating

– Vi ville støpe noe i betong. Så fant vi ut at vi ville støpe en skateramp. Ideen er at dette er noe som kan settes opp i en park, sier student og prosjektmedarbeider Magnus Næss ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).

I bakgrunnen forsøker noen av studentene å få følelsen med rampen. Noen holder balansen bedre enn andre. Næss går opp for å vise noen av kunstene sine for fotografen, men han havner utfor rampen og smeller hodet i kanten så det gjaller i verkstedshallen.

Konstruksjonsprosjekt

Det var på torsdag avdukningen av prosjektutstillingen for 3. semesterstudenter fant sted. Formålet er å skape fullskala modeller av ulike konstruksjoner. I kantina er det plassert en hangglider, på gresset i skolegården står blant annet en katapult og i verkstedet står en søyle som utfordrer tyngdekraften. Samt den skulpturelle skaterampen.

– Det flotte med å arrangere slike prosjekter så tidlig i studiene er at studentene har minimalt med erfaring og dermed ingen frykt for å påta seg utfordrende konstruksjonsprosjekter. Men de får det jo faktisk til, sier professor og prosjektansvarlig Arne Eggen.

Men slike prosjekter skjer ikke av seg selv:

– Det er veldig spesielt at vi kan få til slikt på AHO. Det er klart det koster å holde slike prosjekter. Vi har god kontakt med byggebransjen, som bidrar med gratis materialer. I tillegg har vi flere verksteder på skolen. Det er helt avgjørende for at vi skal få dette til, sier Eggen

Motvillige lærere

Næss forteller at studentene fikk mye motbør fra lærernes side da de presenterte ideen.

– Lærerne mente at konstruksjonen ble for stor for prosjektet. Vi har jobbet veldig mye med dette sammenliknet med andre prosjekter som presenteres her i dag, vi skaffet blant annet det meste av materialene selv, sier Næss.

Da prosjektet stod ferdig ble gjengen møtt av en annen tone fra lærerne:

– Vi var den eneste gruppen som ble møtt av stående applaus under presentasjonen, sier en selvsikker Navid Navid.

Ulike funksjoner

Etter ytterligere triksing i rampen til publikums glede, kommer en svett og pesende Navid tilbake for å utdype tanken bak skaterampen:

– Vi ville skape en skateramp med et skulpturelt preg. Den skulle være visuelt tiltrekkende med andre funksjoner enn bare til å skate i. Den klassiske skaterampen mangler en estetikk, forklarer han.

– Slik rampen er formet nå, fremstår den som noe mer enn bare et skateobjekt, og den fungerer som en sittegruppe. Den gode akustikken innbyr til god kommunikasjon.

– Men er den god til å skate i da?

– Den fungerer, men er utfordrende. Det ideelle ville vært om den var noe større, men det er viktig å tenke på at vi hadde tre uker på oss til å utforme ideen og konstruere den, sier Navid.

– Jeg tør ennå ikke å «droppe» inn i buen, legger til student Sindre Blakar til.

Permanente ambisjoner

Guttene har ytterligere ambisjoner med skateprosjektet sitt, og ser nå etter mulighetene for at rampen kan få en permanent plassering i bybildet.

– Vi har vært i dialog med kommunen om å sette den opp i Kubaparken eller Bekkestua arena, sier Næss.

– Men foreløpig er det mest nærliggende at den får en permanent plass i skolegården på AHO.