Skyggeteater

Brekke og motspiller Kåre Conradi er ferdige med dagens prøver. Enda er det mange replikker som skal sitte og bevegelser som skal øves inn før Skyggen har premiere 6. februar.

Skyggen er i utgangspunktet et eventyr av H.C. Andersen, og nå har det blitt gjort om til et skuespill med absurde elementer og et sterkt visuelt uttrykk.

Stykket handler om en filosofiprofessor (Brekke) som mister skyggen sin. Skyggen (Conradi) drar ut i verden og gjør alt det professoren ikke får gjort, fordi han bare leser, grubler og skriver bøker. Etter mange år oppsøker Skyggen mannen igjen, og viser seg å bli et ubehagelig bekjentskap.

– Skyggen har vokst seg til å bli et sterkt og velstående menneske, som folk er redde for. Skyggen tar seg betalt for å ikke avsløre deres mørke hemmeligheter, forteller Conradi.

I dag har prøvene gått med til å øve på en scene der Skyggen besøker professoren og oppfører seg heller usympatisk. Den herjer med mannen; stikker av med bordet hans, velter ham overende og setter både ham og stolen han sitter på opp på bordet.

– Skyggen er ikke spesielt trivelig nei, men så har den jo opplevd alle skyggesidene til menneskene, sier Conradi.

Denne kunnskapen har den fått fordi den hele tiden har levd i skyggene og tittet inn på folk gjennom vinduene.

Splittet skygge

I begynnelsen av stykket er skyggen splittet i flere personligheter, noe som symboliseres ved at tre personer spiller skyggen; Kjersti Elvik, Ågot Sendstad og Kåre Conradi. Etter hvert tar den mer og mer form og samles til én, i Conradis skikkelse.

– Egentlig har Skyggen enda en personlighet – nemlig filosofiprofesorens. Når Skyggen har vokst seg sterkere enn professoren, ber den ham om å være dens skygge, slik at den skal bli enda mer helhetlig, sier Magne Håvard Brekke.

Opprinnelig var det Øystein Røger som skulle spille rollen som den lærde professoren, men han ble sykemeldt for kort tid siden. På kort varsel steppet Brekke inn og overtok rollen.

– Det var veldig bra å få med Magne. Det har vært interessant og lærerikt å få inn en person som ser stykket med helt nye øyne og har nye innspill, etter at resten av oss har jobbet med det i flere måneder, sier Conradi.

En skygge av seg selv

Conradi spiller en utrivelig og mektig skygge. Men hva med hans egen skygge, hva ville den gjort hvis den greide å unnslippe?

– Hm ... den ville nok gitt mer faen i ting. Og den ville vært mindre aktiv, fantaserer Conradi.

– Den ville kanskje ikke akkurat jobbet på Torshovteatret? skyter Brekke inn.

– Njaa, den ville i alle fall vært enda ærligere og rett på sak enn det jeg er, sier Conradi.

– Men hva ville den jobbet med? spør Brekke.

– Den hadde sikkert vært kriminell. Den ville ikke gjort ting som skadet andre mennesker, men den ville nok vært temmelig egoistisk, mener Conradi.

Han mener også at vi ofte ser eksempler på skygger rundt om i samfunnet.

– Det finnes masse folk som bare henger etter andre. Ta jentegjenger helt ned i barneskolen. Der er det en leder som de andre følger etter. Selv om Skyggen går inn for å suge all livskraften ut av professoren, mens jentene nøyer seg med å kopiere hverandres jakker, er det likheter mellom Skyggen og jentene, sier han.

Bra til slutt?

– Skuespillet er tro mot H.C. Andersens eventyr, og der er slutten relativt åpen, sier Brekke.

– Det er imidlertid ikke et spesielt muntert stykke, og slutten er ikke særlig lystig, legger Conradi til.

Begge hovedrolleinnehaverne tror at Skyggen stort sett klarer seg ganske bra, selv om ikke alt går nøyaktig som den vil. De tror ikke den er avhengig av sitt opphav, den lærde, og de tviler på at den blir dødelig selv om den blir mer menneskelig.

– Men hvordan skal det gå med kjæresten til Skyggen – hun vil jo eldes og dø til slutt, innvender Brekke.

– Ah, men det finnes da store muligheter innen genteknologien, beroliger Conradi.

Skyggen

har premiere på Torshovteatret 6. februar.

Skyggen