
Talekunst på pensum
Hva har personer som Adolf Hitler, Bill Clinton, Carl I. Hagen, Winston Churchill og Kristin Halvorsen til felles? Jo, de betraktes alle som gode retorikere. Det kan også du bli.
Høsten 2002 starter semesteremnet Retorikk og språklig kommunikasjon ved Det historisk-filosofiske fakultet.
– Retorikk er et emne i tiden, og vi er glade for nå å kunne tilby undervisning i dette ved Universitet i Oslo, sier koordinator for kurset og førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske fag Andreas Sveen.
Retorikk – talekunst eller læren om denne – oppstod som fag under demokratiet i Syrakus på Sicilia rundt 460 f.Kr. Da demokratiet fikk sin fremvekst i Athen, og det ble avgjørende å kunne uttrykke seg virkningsfullt, økte retorikkens betydning.
Aristoteles og Cicero var blant antikkens store navn som også utmerket seg med sine avhandlinger om talekunst. En annen sentral person var Quintilian, som levde rundt 35-100 e.Kr. og ble den første statslønnede professor i retorikk i Romerriket.
Fag i vekst
– Retorikk er altså en eldgammel vitenskap. Hvorfor er det først nå faget tilbys ved UiO?
– Det er litt tilfeldig. Internasjonalt er retorikkforskningen nærmest blitt en vekstsektor de siste 10-20 år. Dette fagfeltet blir stadig viktigere, ikke minst på grunn av de ulike medienes økende betydning i samfunnet, sier Sveen.
Han fremholder at entusiastiske fagfolk som professor Øivind Andersen ved Klassisk og romansk institutt og professor Kjell Lars Berge ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap har vært sentrale pådrivere for opprettelsen av studiet.
Praktisk hjelpemiddel
I>– Er det mulig å lære å bli en god taler?
– Å være en god taler er noe man først og fremst har i seg. Men det hjelper å studere retorikk, sier Øivind Andersen.
Semesteremnet vil ta utgangspunkt i retorikk som et klassisk akademisk felt, men baserer seg også sterkt på nyere vitenskap rettet mot språklig kommunikasjon. Studentene møter dermed både klassisk og «moderne» retorikk. Studiet vil også vektlegge retorikken som et praktisk hjelpemiddel i hverdagen, men det påpekes at faget skiller seg fra «mer bransjerettede utdannelser i journalistikk, reklame og lignende.»
– Hitlers propagandaminister Joseph Goebbels er et eksempel på en fremragende retoriker. Frykter dere at kunnskapen vil kunne misbrukes?
– De fleste vitenskaper kan misbrukes. Vi håper at dette studiet kan gjøre studentene mer språklig bevisste og gi dem muligheter til å avsløre personer som Goebbels, sier Andreas Sveen.
Retorikk ved UiO
– Retorikk og språklig kommunikasjon starter som et semesteremne (10 vekttall) høsten 2002.
– Studiet blir et samarbeid mellom flere institutter og fagmiljøer ved Universitetet i Oslo (UiO). Det styres og koordineres av Institutt for lingvistiske fag.
– Semesteremnet er adgangsbegrenset, og man må ha studierett ved Det historisk-filosofiske fakultet (HF) for å kunne søke. Det tas opp 30 studenter.
– Søknadsfrist er 1. juni. Skjemaet finnes på http://www.hf.uio.no/studier/skjemahttp://www.hf.uio.no/studier/skjema eller ved henvendelse ved HF studentinformasjon.
– Planen er at studiet etter hvert skal bygges ut til en større emnegruppe som skal inngå i den nye bachelorgraden UiO innfører fra og med høstsemesteret 2003.