Tangofritt lerret

– Etter mye forarbeid har jeg endelig klart å overbevise Cinemateket om at det er verdt å satse på en hel uke med argentinsk film, sier kulturattaché ved Den argentinske ambassaden i Oslo, Claudio Giacomino.

Fra landet som påberoper seg tittelen som Sør-Amerikas filmland nummer én, kommer det nå fem filmer fra en ny generasjon argentinske filmskapere.

Samfunnskritisk

– Filmene som vil bli vist i Oslo preges av en sterk sosial og politisk bevissthet. Blant annet tar filmen Kranføreren opp arbeidsløshet på en veldig elegant og verdig måte, sier kulturattaché Giacomino.

Kulturattachéen kan fortelle om et land der filmen har hatt en viktig plass i kulturbildet siden den første argentinske langfilmen ble produsert allerede i 1897. Det langstrakte landet på østsiden av Sør-Amerika har vært gjennom store sosiale omveltninger, og filmen har alltid vært et verktøy til å sette fingeren på sosiale problemer så sant sensuren har tillatt det.

Tidligere har Brasil hatt den mest fremtredende rollen i søramerikansk film, men nå suser Argentina inn på filmtoppen med 46 langfilmer produsert bare i 2000. Det blir et høyt tall i forhold til de åtte som ble laget i Norge, men kanskje ikke så overraskende når Film University of Buenos Aires uteksaminerer 151 filmregissører i året.

– Det har nesten blitt vanskelig å plukke ut de store talentene i mengden, men vi har fortsatt mye å hente, mener Giacomino.

Humor og varme

– Den nye generasjonen argentinske filmskapere representerer en bølge av nye filmer. En kan for eksempel sammenligne dem med dogmefilmene i Danmark, sier programsjefen på Cinemateket Kjell Billing.

– Én regissør vil stå på egne føtter, og når noen tør å stikke seg frem er det lett at flere følger etter i samme spor, sier Billing.

Billing er enig i at dette er en generasjon som tør å si fra om det som ikke er så bra med Argentina, men han vil ikke være med på at dette er filmer preget av svartsinn og pessimisme.

– Jeg vil kanskje si tvert i mot. Her finner du også mye humor, glede, kjærlighet og varme. Filmen

Messias er et godt eksempel på dette: et spennende innblikk i det fargerike, jødiske miljøet i Buenos Aires, sier Billing.

– Finner du fellestrekk mellom dagens norske og argentinske regissører?

– Absolutt. Mange av disse fortellingene er ikke avhengig av å være spilt inn i Argentina, men forteller universale historier og kunne like godt vært fortalt av en norsk regissør. Blant annet finner en mye vakker fotografering begge steder, sier Billing.

Han understreker imidlertid at det også finnes forskjeller som peker seg ut.

– De argentinske filmskaperne har et slags opprør på gang. Et opprør mot det etablerte samfunnet og en måte å uttrykke dette på som man ikke har hatt i Norge siden 70-tallet, mener Billing.

Filmutveksling

–

Tror kulturattacheen nordmenn vil komme for å se fem ukjente argentinske filmer?

– Ja, det tror jeg. Selv om dette ikke er film for den store massen, så er dette absolutt noe å få med seg for de som liker filmer som har et viktig budskap. Du kan også lære mye om Latin-Amerika, og ikke minst se vakre bilder fra Argentina, sier Giacomino.

Regissørenes «fagforening» Independent Argentinian Filmmakers er glade for at filmene har fått sin egen filmuke i Norge, og regissøren av Bedrageren, Alejandro Macy kommer da også til Oslo for å delta på filmuken.

– Hvordan tror du norske filmer ville slått an blant 35 millioner argentinske kinogjengere?

– Det har allerede vært vist en del norsk film i Argentina. Kristin Lavransdatter var en suksess, og også Sofies verden trakk mange besøkende, sier kulturattaché Giacomino.

Arrangeres i Cinemateket, Filmens Hus, 25.-30. mars, i samarbeid med den argentinske ambassaden i Oslo. Første film ut er Bedrageren som vises søndag 25. mars klokken 19.00. Filmuken har som mål å «fokusere på den uavhengig, urbane og unge, argentinske filmen – den som gjør et opprør mot det etablerte».

Les mer på: http://www.nfi.no/nfi/cinematek/2001/filmer/argentina.html