En ærlig egoist

Petter Sandstad stiller spørsmål ved hvorfor vi skal sette andre høyere enn oss selv. Da bryter vi samtidig en uskreven regel, mener han.

– De fleste av oss er egoister, og det er i seg selv en dyd, sier Sandstad, som erklærer seg som en av få uttalte objektivister.

Å fremme objektivistiske holdninger er langt fra populært i norsk offentlighet, opplever Sandstad, og beklager at få er villige til å diskutere slike temaer.

Ifølge ham skyldes det i stor grad at egoismen er misforstått.

– De fleste prøver å følge egeninteressen, men fordi de ikke er ærlig om det, greier kun et fåtall å gjennomføre det, sier han. Avvist av Arne Næss

At holdningene latterliggjøres og har til dels lite innpass på Blindern, er ikke til å legge skjul på, innrømmer Sandstad.

– En venn av meg sto og snakket med Arne Næss en gang, og da han nevnte at han leser Ayn Rand, endte samtalen umiddelbart, sier Sandstad, som henviser til objektivismens mor.

Omtalt som selve kapitalismens bibel ligger Ayn Rand- boken De som beveger verden på mangt et nattbord rundt i Norge, særlig i Frp-kretser og blant gründere. Siv Jensen og Christian Ringnes er uttalte fans av litteraturen.

– Men så fort FrP-ere fremmer standpunktene hennes mister de stemmer, sier Sandstad.

Av kritikerne omtales Ayn Rand som en markedsfundamentalist. Økonomen Erik S. Reinert sier til Klassekampen at hennes ideologi indirekte bidro til dagens boligkrakk i USA.

Objektivismen beskrives gjerne som en utdatert kult, slik som på det sosialistiske nettforumet venstresida.net. Det er et typisk virkemiddel for å marginalisere og latterliggjøre, mener Sandstad.

– Det kan like gjerne være fordi de kanskje føler seg svake og mangler argumenter, at de er så iherdige i sin kritikk av oss, sier han.

Vil altruismen til livs

Om egoisme er en dyd for objektivisten Sandstad, er altruismen et onde. Han spør seg om vi er så altruistiske som vi liker å tro og illustrerer det med skillet mellom yrkesliv og samfunnsliv. Det er for eksempel helt akseptert å ha fokus på seg selv i jobbsammenheng, men ikke ellers.

– Dersom du får tilbud om forfremmelse på jobben ville du aldri sagt: «Nei, forfrem heller Per, for han er nyskilt og fattig». Men i politikken er du plutselig overbevist om at det er riktig å skatte mer enn Per fordi han er mindre suksessfull og har en dårligere jobb.

Alt har objektive svar

At hovedvekten av nordmenn likevel er så innstilt på å gi til andre og bidra til felleskassa, har ifølge Sandstad med følelser å gjøre. Følelser av plikter og rettigheter. Men for Ayn Rand er det aldri følelser som avgjør hva som er rett og galt. Det har alltid et objektivt svar, basert på sansene våre og det vi kan komme frem til gjennom rasjonell tenkning.

Fordelingspolitikken blir derfor en naturlig skyteskive. Kommunismen var i Ayn Rands øyne snylting på flittige, skapende mennesker satt i system, et standpunkt Sandstad i stor grad er enig i. Også den langt fra kommunistiske staten Norge er for stor, mener han.

– Staten griper inn og gjør det vanskelig å ta de valgene som gir et best mulig liv, sier han.

Som objektivist hyller han individers ytelser og evner og trekker frem idésnekkere som Steve Jobs. Slike mennesker fortjener mer anerkjennelse for sine nyvinninger, mener han.

– Janteloven er det mest beskrivende. Det er en utbredt mistenkeliggjøring av de som sliter og strever og skaper verdier, sier han.

Det ypperste i deg selv

At objektivismen og Ayn Rands tanker derfra fremstilles som brutal, grådig hedonisme er et resultat av en misforståelse, mener Sandstad. Objektivistene går ikke rundt og tror at de rikeste i verden er de mest lykkelige.

– Det handler ikke om å karre til seg mest mulig, men å få frem det ypperste i deg selv. Det betyr for eksempel at den som har evnene til å bli som Steve Jobs, men kjører drosje, har et dårlig liv, sier han.