Høyre gjør helomvending
Fremragende kvalitet, internasjonalisering av akademia og en etterlengtet langtidsplan for høyere utdanning, er den nye kunnskapsministerens mål for norsk forskning.
Publisert
Sist oppdatert
– Vi er nødt til å ha et langtidsperspektiv på forskningen. Vi må tenke minst ti år framover, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fra talerstolen under årets forskningspolitiske seminar.
Et samlet Forsknings-Norge var samlet på Hotel Bristol for å møte Isaksen for første gang. Han vitset, siterte Mao, og avslørte til slutt med at Høyre gjør helomvending – og likevel innfører en langtidsplan for forskning.
En slik plan har vært et hett tema i utdanningspolitikken helt siden Kristin Halvorsen lanserte idéen under sitt møte med Forskerforbundet (se faktaboks) i fjor.
Erna Solberg avviste da forslaget, men nå skal altså Høyre likevel legge fram den etterlengtede langtidsplanen, høsten 2014.
Mer til forskning?
Uten å komme med konkrete løfter, gikk kunnskapsministeren likevel langt i å love en ekstra pengeinnsprøytning til forskningssektoren i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet, som legges fram fredag.
De som venter på ekstra midler bør følge med på fredag
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)
– De som venter på ekstra midler bør følge med på fredag, for å si det sånn, sa han til forsamlingen.
Det var en generelt sett positiv stemning i storsalen på Hotel Bristol. Selv opposisjonspolitikere fra Arbeiderpartiet uttalte under seminaret at de er enige om de lange linjene i Høyres utdanningspolitikk.
Tar dannelsesdebatten
Isaksen tok seg også tid til å si noen ord om dannelsesdebatten innen høyere utdanning. Han mener at nytte og dannelse kan gå hånd i hånd.
– Regjeringen vil stimulere næringslivet til økt innovasjon. Vi vil styrke programmer for kommersialisering av forskningsresultater. Dette starter vi med allerede fredag, sa han.
Kunnskapsministeren understreket med dette sitt ønske om å få på plass et utdanningssystem som passer næringslivet.
Prestasjonskultur
Kunnskapsministeren vil øke både den frie prosjektstøtten (FRIPRO) og den resultatbaserte omfordelingen (RBO) til institusjonene, for å få på plass en sterkere prestasjonskultur.
– Kvaliteten på norsk forskning er lavere enn ressurstilgangen skulle tilsi, sa Isaken.
FRIPRO er fire programmer i Norges forskningsråd, som finansierer «de aller beste» forskningsprosjektene. Programmene er de mest kompetitive programmene i Forskningsrådet, og svært få søknader innvilges. I 2011 fordelte FRIPRO-programmene til sammen 515 millioner kroner.
RBO er en insentivordning for forskning, som innebærer at de statlige midlene som går til hver enkelt institusjon, avhenger av institusjonens egne forskningsresultater sammenlignet med andres.
Skal internasjonalisere
Isaksen vil at norske forskningsmiljøer skal samarbeide mer internasjonalt for å heve kvaliteten og hevde oss i den utenlandske konkurransen.
– Det er ikke et spørsmål om hvorvidt forskningen skal internasjonaliseres, men hvordan. Om norske forskere publiserer sammen med internasjonale forskere, er det lettere å bli sitert, sa han.
Kunnskapsministerens mål er å trekke flere utenlandske forskere til Norge.
