MOT RØKLA: -- Mangel på åpenhet har kjørt naturvitenskapen inn i en fundamentalistisk retning. Ingenting stemmer og ingen vet hvorfor, mener Karsten Storetvedt. FOTO: Erlend Røsjø/Studvest

– Vitenskapelig ukultur

Den omstridte geofysikeren Karsten Storetvedt mener ukultur innen akademia kveler kreativiteten og hindrer utvikling. Endringene må komme fra toppen.

Publisert Sist oppdatert

– Ledelsen ved universitetene må ta skritt for å legalisere åndsfriheten. I dag går store deler av forskningsmidlene til å opprettholde konvensjonelle oppfatninger. Hvis systemet ikke tillater forskere å tenke selvstendig kan man se langt etter virkelige vitenskapelige fremskritt.

Hardtslående

I boken Når grunnlaget svikter beskriver Storetvedt hvordan han har arbeidet for å vinne fram med egne teorier og forskning. Dette er en av de første bøkene i Norge som gir et innblikk bak akademias kulliser. Og i følge Storetvedt er scenen utenfor rampelyset både mørk og skitten. Den pensjonerte geofysikeren beskriver et miljø som elsker konformitet og skyr kreativitet.

På kollisjonskurs

Da Storetvedt tok doktorgraden i geofysikk ved Universitet i Bergen i 1969 var han en av de første i Norden som underviste i den da nye plateteorien, en forklaringsmodell for jordens topografiske og geologiske forhold. I følge plateteorien hang alle kontinentene en gang sammen i ett stort kontinent, som siden har blitt delt opp i mindre plater. Disse platenes forskyvninger og kollisjoner danner grunnlaget for vår forståelse jordskjelv og dannelsen av store fjellkjeder.

Men Storetvedt fant det han mente var alvorlige mangler ved plateteorien. Rundt 1990 lanserte han sin egen teori; kontinentene glir ikke fra hverandre, men gjennomgår kun «på stedet» vridninger på grunn av jordens ujevne rotasjon. Den nye teorien gir et helt nytt syn på jordens utvikling og gir nye forklaringer på en rekke fenomener.

Men innen geofysikken er det mer enn bare kontinenter som braser sammen. Storetvedts teori er omstridt og blir møtt med skepsis fra svært mange forskere.

Ingen støtte

Professor Arild Andresen ved Institutt for geofag ved Universitet i Oslo (UiO) er en av dem. Han er ikke i tvil om at plateteorien fremdeles står fjellstøtt:

– Jeg kjenner instituttet såpass godt at jeg kan si at ingen her støtter hans teori. Det finnes jo miljøer i USA som fornekter utviklingslæren og jeg kan ikke unngå å trekke parallellen til Storetvedts forskning.

– Er det stor nok takhøyde innenfor miljøet for annerledes tenkende?

– Folk får lov til å presentere sine ideer, men dersom de ikke får støtte for sitt syn er jo det deres problem, sier Andresen

– Klubb

Storetvedt mener diskrimineringen både gir seg utslag som sladder og misunnelse innad i fagretningene og i tildelingen av forskningsmidler.

– Du får ingenting, verken midler eller anerkjennelse, med mindre du er med i klubben, sier Storetvedt.

Hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved UiO, Kristian Mollestad, er oppmerksom på denne problemstillingen.

– Noen vil kanskje si jeg maler fanden på veggen, men jeg tror dette kan bli et problem. Spesielt der det kun er én instituttleder, og ikke et helt styre som står for utdelingen av midlene, sier han.

Storetvedt har liten tro på at mer penger til forskning vil løse viktige spørsmål:

– Alle vet om det spillet som foregår innenfor fagretningene, og det må vi si nei til. Framgang innenfor vitenskapen handler ikke om penger, men om å tenke enkelt, direkte og utradisjonelt.

Powered by Labrador CMS