Resirkulering, veiskiller og the one that got away

Kjærligheten er er ingen dans på roser, men heldigvis er Magasinets kjærlighetsredaksjon her for å hjelpe med de verste tornene.

Publisert

Kjære Universitas,

Jeg har gått igjennom en tørkeperiode, men er klar for å komme meg tilbake på hesten. Er det en dårlig idé å gå tilbake til gamle erobringer, bare for å få en kickstart på knullinga?

Klem fra kåte Katrine

Kjære kåte Katrine,

Først og fremst, velkommen tilbake! Universitas’ kjærlighetsredaksjon ønsker deg hell og lykke til på ferden! Gamle flammer kan være en god måte å begi seg ut på «nye» eventyr. De er tilgjengelige, kjenner kroppen din og vet hva du vil ha. I utgangspunktet er ikke litt resirkulering så farlig, det kan tvert imot være bra for miljøet. 

Men vokt deg litt. Skal du resirkulere må du passe på at du sorterer riktig. Unngå dem det har vært komplisert med, dem som har hatt følelser for deg og dem du har hatt følelser for. Pass på at relasjonen er mer eller mindre avklart og at de vet hva du er ute etter: et knull.

Kjære Universitas,

Hun spurte om vi skulle bli sammen, men jeg kleina ut og begynte å le. Hun ble trist. Har jeg ødelagt hele forholdet?

Hilsen Klumsete Klaus

Klumsete Klaus,

Dette var nok klumsete gjort, men alt håp er ikke ute. Her må du gå i deg selv: Hvorfor reagerte du med å le? Ble du sjokkert? Glad? Usikker? Hvis du nå i ettertid skammer deg og har lyst til å være sammen med henne, da burde du si ordentlig unnskyld og at du virkelig vil være sammen med henne. 

Hvis du går i deg selv og merker at reaksjonen din stammer fra en underbevisst motvilje til forholdet, er det kanskje ikke så farlig. 

Og til neste gang: Vi ler ikke av andres følelser, skjerpings!

Kjære Universitas,

Jeg har en seminarleder jeg synes er innmari søt. Han er kjekk, smart, tidvis også morsom og ikke så mye eldre enn meg. Er det innafor å legge seg etter en seminarleder, som tross alt er på nesten samme alder? Og er det kleint eller kult å sende melding på Canvas?

Hilsen fortapt student

Kjære fortapte student,

Å synes at en lærer, professor eller seminarleder er søt, er helt normalt. I løpet av redaksjonens tid på universitetet har det gjentatte ganger blitt hvisket og tisket om ulike ansatte ved ulike fakulteter. Fnis og fjas hører studiehverdagen til!

Men så til ditt problem: En kjekk, ung seminarleder! Seminarledere kan ofte være yngre ansatte ved universitetet, som gjør at de ofte oppleves som nærmere en selv i «rang» og mer tilgjengelig. 

Selv om det føles lenge, vil jeg råde deg til å vente til semesteret er over og vedkommende ikke lenger har undervisningsansvar for deg. Det er ekstremt uheldig om det skulle skje noe mellom dere mens undervisningen fremdeles pågår, enten det er seksuelt, romantisk eller en avvisning. 

Smør deg med tålmodighet og la Canvas-meldingene være forbeholdt faglig flørt.

Kjære dere,

Jeg er så heldig å finne meg i den situasjonen at jeg holder på med to gutter samtidig, som begge to er helt herlige mennesker. Jeg liker dem begge veldig godt, men begynner å skjønne at jeg er nødt til å velge. 

Problemet er bare at det er umulig! De er like snille, morsomme og kjekke, hvordan skal jeg løse dette?

Hilsen grådige Geir

Kjære Geir,

Dette høres som en kinkig situasjon mange skulle ønske at de sto i. Men det finnes uhell i hell, og valgets kvaler er mange. Her har du sikkert før fått råd om at «du må velge den du møtte sist, for hvis du virkelig hadde likt den første, så ville du ikke blitt forelsket i den andre». Det er bullshit, spør du meg. Hjertet kan romme så mange, men nå må du vokte deg så du ikke mister dem begge to. 

Helt ærlig har jeg aldri stått i din situasjon, men jeg ville tenkt over hva du faktisk føler overfor dem begge. Kanskje er det en som gir deg litt ekstra hjertebank, eller én du har litt mer lyst til å møte akkurat den kvelden. Greit nok at de begge er flotte folk, men hvem er flottest for deg? 

Godt valg og vær så snill: Leave some for the rest of us.

Hei kjærlighetsredaksjonen,

Jeg og en fyr har datet av og på i fire år. Det varte fra tredje året på videregående til vi begge fullførte bacheloren. Så tok jeg master, mens han flytta. 

Det har snart gått to år siden vi så hverandre sist, men det gjør fremdeles vondt de gangene jeg ligger våken om natta og tenker «Hva om det hadde blitt oss to». 

Hvordan kan dette løses?

Hilsen søvnløse Sara

Kjære Sara,

Dette høres ut som et klassisk tilfelle av the one that got away. Tenk på alle låter, bøker og filmer som handler om nettopp dette. Du er ikke alene! Spørsmålet for deg nå er om du vil gi dette forholdet enda en sjanse eller komme deg videre i livet. Om det finnes en enkel løsning, er ikke godt å si. 

Hvis dere i løpet av fire år med frem og tilbake ikke fant ut av det, hvorfor skal det være annerledes nå?

Kanskje er det på tide å lukke skuffen? Husk at de tankene du har på natta sannsynligvis handler mer om et glansbilde enn en realitet. Prøv å huske hvorfor det ikke ble dere to den gangen heller. Kanskje er dette et menneske med vanskeligheter for å binde seg til deg, eller kanskje dere er fundamentalt forskjellige. 

Uansett er det viktig å vite at selv om det ikke ble dere, blir det nok deg og noen andre. Se rundt deg og vær åpen for nye folk du møter. Ikke la et fint menneske passere, fordi du ønsker deg tilbake til fortiden.

Powered by Labrador CMS