Ulikhet i ferie blant studentene:
– Et problem
Georg har seks uker lengre sommerferie enn Nora. Nasjonal studentsekretær for fagforeningen NTL Ung mener det er mulig å endre.
Nora Linnea Gussiås (21) går første året på en bachelor i psykologi ved UiO. Deres siste eksamen dette semesteret er 18. juni.
– Jeg kjenner på at det hadde vært deilig med en lang ferie. Hadde jeg kunne endra på det, så hadde jeg nok gjort det.
På UiOs nettsider står det at vårsemesteret slutter omtrent 15 juni, og at neste semester begynner rundt 13 august. Psykologi er et av fem programmer som er unntatt denne regelen.
Georg Desiderius Høybakk Norenberg (22) studerer kultur og kommunikasjon. Han er ferdig allerede 7. mai i år. Med det har han seks uker lengre sommerferie enn Gussiås.
Han synes også det er uheldig for de som slutter senere, og må bruke store deler av sommeren på jobb.
– Særlig er juli måned tung, siden man ikke får stipend. Det er mindre gøy når pengene fra sommerjobb ikke går til noe man gleder seg til, men heller til å opprettholde ting som de er, sier Norenberg.
Peker på arbeidsdeling
Snorre Rein er nasjonal studentsekretær i Norsk Tjenestemannslags organisasjon for unge (NTL Ung), og tar også en master i organisasjon, ledelse og arbeid på UiO.
– Det er et problem at studenter får en ulik mengde sommerferie. Både fordi noen får mer fritid, men også fordi man kan jobbe i den tiden, så det kan ha økonomiske konsekvenser.
Rein mener det er mulig å få gjort noe med.
– Jeg tror man absolutt kan sette på dagsordenen for administrasjonen å unngå store sprik i eksamen, sier han før han understreker: Han mener også det ikke burde være slik at sommerjobb spiser hele ferien.
– Ideelt sett hadde det ikke vært noe man trengte å gjøre. Man har et ideal om at man skal ha fulltidsstudenter, men det er ikke virkeligheten nå. Hadde man løst den utfordringen, hadde dette vært et mindre problem, men sånn er det ikke nå.
Samtidig vedgår Rein at kortere eksamensperiode for alle ikke er løsningen.
– Vi er allerede under nok press som det er. Vi trenger ikke å korte ned eksamensperioden til to uker for eksempel.
Dersom det skal gjøres endringer i dagens eksamenssystem mener Rein at det ikke må gå på bekostning av andre hensyn. For eksempel mener han at studentene bør ha nok tid mellom hver enkelt eksamen.
Han erkjenner også at noen programmer krever lengre semestre enn andre.
– Man har tatt et valg om å gå ulike studieretninger, med ulike krav til hvordan man jobber. Da er det naturlig at det kan bli store sprik mellom studier.
Det er et problem at studenter får ulik mengde ferie
Snorre Rein (23), Nasjonal Studentsekretær i NTL Ung og student på UiO
Rett over i sommerjobb
Runa Kristine Fiske er studentrådgiver i LO, og rådgir ledelsen i studentsaker. Hun sier at muligheten til å ha fri er viktig for LO.
– Vi i LO er jo opptatt av at alle trenger litt hvile i løpet av et år, og det er derfor vi har kjempet fram at folk skal få pause på jobb og ferie i løpet av året, sier hun.
– Når man jobber, har man krav på fire-fem uker fri om man har tariffavtale, legger hun til.
Fiske understreker at sommerjobb er ikke et problem i seg selv.
– Både deltidsjobb og sommerjobb er veldig fint for å få erfaring og etablere kontakt med arbeidslivet. Det er det at man må jobbe såpass mye som er problematisk, ikke at man må jobbe i seg selv, sier hun.
– Her er det jo potensielt et segment av befolkningen som ikke er sikret ferie. Mener du ikke at det er et slags hull i velferdsstaten?
– Vi mener det er viktig at alle sikres nok hvile i løpet av et år, så man burde ha goder og ordninger som er av en sånn gr ad at alle kan sikres den rettigheten.
– Synes du at LO bør jobbe for at studentene også sikres ferie?
– Jeg synes at man skal jobbe for at alle får nok ferie og får de rettighetene som man har krav på, både på jobb og som student ved å øke studiestøtten slik at man ikke skal trenge å jobbe like mye som i dag.
Eksamenskabalen
Studiedirektør ved UiO Hanna Ekeli skriver til Universitas at planleggingen for det meste foregår sentralt.
«Instituttene registrerer hvilke uker eksamen kan gå, hvilke eksamener som ikke kan gå samtidig og hvor mange dager det minimum må være mellom eksamenene»
Deretter brukes timeplanleggingssystemet TP for å løse kabelen, forklarer Ekeli. Plassering avhenger ofte av obligatorisk undervisning og oppgaver.
«Emner med mye undervisning og obligatoriske oppgaver vil derfor normalt ha eksamen sent i semesteret, mens andre emner kan ha eksamen tidligere.»
Studiestøtta, studiestøtta!
NSO-leder Oline Sæther mener studiestøtta er det viktigste.
– Det er jo veldig ulike studier man kan studere, og de har ulike semestre. Det er ikke noe mål for NSO å strømlinjeforme hvordan semesteret er lagt opp. Det som gjelder er å ha gode premisser for semesteret, og der gjelder studiestøtta, sier Sæter.
Videre sier hun at studenter i dag ikke burde sammenlignes med faste arbeidstakere når det gjelder ferie.
– Studenter er ikke underlagt arbeidsmiljøloven, så vi har ikke noe lovpålagt ferie. Vi kunne hatt politikk for at studenter skal ha lovpålagt ferie, men da kan det ha andre effekter, sier Sæther og utdyper:
– Om dagens studenttilværelse ville ha mer lovpålagte plikter til oppmøte, da kunne man snakket om lovpålagt ferie, men det er ikke et politisk mål NSO har satt seg fordi det ikke er et spørsmål som har kommet opp fra studentene.
Sæther mener det viktigste heller må være å sikre at studentene kan jobbe mindre enn det de gjør i dag. Dette ønsker hun å få til ved hjelp av en rausere studiestøtte.
