Tilrettelagt eksamen
Studenter søker mer tilrettelegging enn noen gang
Søknadsbunkene for tiltrettelagt eksamen har blitt tykkere og tykkere de siste fem årene. Flere utdanningsinstitusjoner i Oslo innrømmer at de sliter med å håndtere trykket.
Publisert
– Skal jeg ha samme utgangspunkt som andre, er ikke tilretteleggingen god nok slik den er i dag, sier en jusstudent på Universitetet i Oslo.
Hun er én av mange studenter som får tilrettelagt eksamen i form av ekstra tid og skjermet plass på grunn av en ADHD-diagnose. Likevel opplever hun at tiltakene hun får, ikke treffer godt nok. Studenten ønsker å være anonym.
– Jeg dokumenterte hvorfor jeg trengte tilrettelegging, men endte opp med et veldig standardisert opplegg, sier hun.
Sterk vekst ved UiO
Tall Universitas har fått innsyn i, viser at behovet for tilrettelegging har økt kraftig ved Universitetet i Oslo (UiO). Det juridiske fakultet er blant de fakultetene med størst vekst. I 2020 søkte 324 jusstudenter tilrettelegging. I 2024 var tallet 743.
På fem år har dermed antallet mer enn doblet seg.
Den samme utviklingen ses på tvers av universitetet. Totalt har UiO gått fra rundt 1300 søknader om tilrettelegging i 2020 til over 3000 i 2024. Også flere andre fakulteter har opplevd markant vekst, men økningen er særlig tydelig på Det juridiske fakultet, Det humanistiske fakultet og Det medisinske fakultet. UiO har kun oppgitt antall søknader, ikke hvor mange som har fått innvilget tilrettelegging.
Etter innvilgelsen får jusstudenten nå opptil én time ekstra og en skjermet plass på alle skoleeksamener gjennom studieløpet. Den skjermede plassen beskriver hun som uvurderlig. Den ekstra tiden derimot gjør liten forskjell.
– Det finnes mange former for tilrettelegging som hadde hjulpet meg mer enn ekstra tid, for eksempel å få oppgaven lest høyt eller fysisk på papir, sier hun.
Store forskjeller mellom institusjonene
– Vi ble overrasket over hvor stor variasjon det er mellom institusjonene, sier professor ved NLA Høgskolen i Bergen Liv Ingrid Aske Håberg. Hun har ledet et forskningsprosjekt som har undersøkt hvordan universiteter og høyskoler legger til rette for studenter med dysleksi, autisme og ADHD. Hun mener at tilbudet om tilrettelegging er langt fra likeverdig.
– På papiret har vi et veldig godt system, og retten til individuell tilrettelegging står tydelig i lovverket. Mange av dem som trenger det mest, faller likevel igjennom, sier Håberg.
Retten hun viser til, ligger i universitets- og høyskoleloven. Der det slås fast at studenter med funksjonsnedsettelse eller «særlige behov» har krav på egnet individuell tilrettelegging av undervisning, læremidler og eksamen. Samtidig må tiltakene ikke senke de faglige kravene. Studentene skal fremdeles oppnå samme læringsutbytte som alle andre.
Det er nettopp dette rommet for skjønn som skaper ulikhet, mener Håberg.
– Noen institusjoner lykkes langt bedre enn andre. Vi vet ikke helt hvorfor det er slik, men kanskje det kan handle om kompetanse, prioritering eller enkeltpersoner som brenner for å hjelpe studenter med disse behovene.
Én formulering i lovverket skaper særlig utfordringer, ifølge hun.
– Hva som regnes som særlige behov, er ikke klart definert. Det gjør jobben vanskeligere for dem som skal behandle søknadene.
Institusjonene presses
Høyskolen Kristiania bekrefter at de også merker økningen.
«Vi har en oppfatning av at antallet søknader om tilrettelegging på eksamen har økt. Samtidig har også antallet studenter økt, så utviklingen må ses i sammenheng» skriver studiedirektør Marianne Østbye i en epost til Universitas.
Som følge av veksten har høyskolen økt kapasiteten i administrasjonen som behandler søknader.
«Vi har gått fra én til to saksbehandlere og sett behov for å effektivisere søknads- og saksbehandlingsprosessene» informerer Østbye.
Når studentene søker, går det særlig to typer tiltak som går igjen på HK. Flesteparten søker om utvidet tid eller rom med færre studenter. Antallet som har fått skjermet plass, er mer enn doblet fra 2023 til 2025, informerer høyskolen. Østbye opplyser at også begrunnelsene bak søknadene, har endret seg de siste årene.
«Studentene søker om flere og mer spesifikke former for tilrettelegging. Bakgrunnen er ofte mer kompleks enn tidligere. Vi ser blant annet en økning i angstlidelser og andre psykiske plager»
Ferske studenter
Ved OsloMet har antallet innvilgelser skutt i været. Fra under 400 i 2020 til over 1000 i 2025.
«Det er de nye og unge studentene som står for hovedveksten. Mange kommer rett fra videregående og er vant til å få tilrettelegging der» skriver seksjonssjef for analyse og kvalitetsutvikling ved OsloMet Kyrre Matias Goksøyr til Universitas. Han mener det er flere forklaringer på utviklingen.
«Lovverket har utvidet rettighetene, og det er nok en økt bevissthet og aksept rundt tilrettelegging» skriver han.
Ifølge ham skiller én type utfordring seg ut.
«Mye av tilretteleggingen er knyttet til angstproblematikk og psykiske tilstander. Dette er ofte vanskeligere å dokumentere, samtidig som ADHD og dysleksi også er høyt representert»
Saksbehandlingen beskriver han som stadig mer krevende både fordi antallet innvilgelser vokser, og fordi sakene blir mer komplekse.
«Arbeidet innebærer flere vanskelige avveininger. Hva er rettferdig utjevning, og hva kan gi et urettmessig fortrinn?»
Samtidig legger Goksøyr til at det finnes grenser for hva som kan innvilges.
«Det er tilretteleggingsønsker som ikke kan gis. Samtidig ser vi på hvordan universell utforming kan redusere behovet for individuell tilrettelegging.
Gjelder ikke bare for Norge
Ved Handelshøyskolen BI har også tallet steget markant. Antallet studenter som fikk innvilget tilrettelegging, har doblet seg fra rundt 700 i 2020 til om lag 1400 i 2025. Ifølge BI er det vanskelig å peke på én årsak til utviklingen siden årsakene bak tilrettelegging er personlige, men sier at trenden ikke bare gjelder for norske studenter.
«Vi vet at dette er en utfordring som gjelder hele sektoren både nasjonalt og ellers i Europa» skriver prorektor for utdanning på BI Bendik Meling Samuelsen i en e-post til Universitas.
BI understreker at økningen også legger press på deres administrasjon.
«Tilrettelegging i forbindelse med eksamen krever betydelige ressurser, blant annet flere eksamensvakter og administrativ støtte. Eksamener i skjermede rom forutsetter tilstrekkelig tilgang på lokaler og bemanning» informerer Samuelsen.
Bedre tilpasning
Jusstudenten ved UiO håper at institusjonene i større grad tilpasser tiltakene til det faktiske behovet.
– Hvis tilrettelegging skal sikre like vilkår, må tiltakene også passe behovet. Ekstra tid er ikke nok for alle.
Professor Liv Ingrid Aske Håberg mener økningen i søknader, og erfaringene studentene deler, viser at sektoren trenger mer faglig støtte.
– Det krever betydelig vurderingsevne å behandle søknader om tilrettelegging. Her er det et klart potensial for mer kunnskap og kompetanse, slår hun fast.
UiO svarer på kritikken
Universitas har forelagt kritikken fra jusstudenten til Det juridiske fakultet ved UiO, som skriver at de ikke kan kommentere enkeltsaker. De informerer likevel om at de gjør sitt beste for å følge opp alle søknader om tilrettelegging på best mulig måte.
«Vi fatter vedtak på bakgrunn av søknaden og dokumentasjonen som følger med. For at tilretteleggingen skal treffe, er vi helt avhengige av informasjonen studenten gir oss» skriver seksjonssjef ved fakultetet Randi Saunes i en e-post til Universitas.
At studentenes ønsker ikke alltid samsvarer med det som innvilges, handler ifølge Saunes om faglige vurderinger.
«Vedtak om tilrettelegging bygger både på dokumentasjonen som legges ved og på gjeldende retningslinjer. Det betyr at resultatet ikke alltid blir slik studenten vil, men det som er faglig forsvarlig og i tråd med regelverket» ifølge Saunes.
Studentene har også mulighet til å be om en ny vurdering hvis de er uenige.
