Romteknologi
Studentsatellitten sendt ut i verdensrommet
Tirsdag morgen ble studentsatellitten MUNIR-3 sendt ut i verdensrommet. På tross av manglende bekreftelse på signal så langt, anser masterstudent og prosjektleder Asad Jonas Munir Arshad det ambisiøse prosjektet som vellykket.
Universitas har tidligere skrevet om masterstudenten Asad Jonas Munir Arshad (33) og hans prosjekt om å skyte satellitten Munir-3 ut i verdensrommet fra Andøya i Nordland.
– Ideen var jo at masteroppgaven min ved forskningsgruppen «Plasma- og romfysikk» ved fysisk institutt på UiO skulle bruke dataene fra denne satellitten.
Arshad forteller imidlertid at signalet fra satellitten ikke har fungert som ønsket.
– Det ser mørkt ut hva gjelder dataoverføring fra denne satellitten ned til bakken.
Dermed må han bruke andre datakilder til masteren sin. På spørsmål om hva som gikk galt med satellitten svarer Arshad at det er umulig å vite, det kan være så mangt.
Tilgjengeliggjøring av teknologiprosjekter
På tross av de manglende signalene mener Arshad at prosjektet har vært en enorm suksess.
– Prosjektet er tosidig. Det er en vitenskapelig del og en del som handler om å tilgjengeliggjøre denne typen prosjekter. Vi ville vise at man kan ta del i avanserte teknologiprosjekter uavhengig av kompetansenivå, så fremt vi kan samles om et felles mål og jobbe sammen. Denne delen har vi fått til.
Arshad fikk ikke vært på Andøya under oppskytingen. Det var en gruppe videregåendeelever fra Andøya videregående skole som sto for selve bakkeoperasjonen under oppskytingen.
– Vi ga videregående-elevene som studerer romteknologi en innføring i hvordan man skal operere bakkestasjonene vi har satt sammen og montert på Andøya, forteller Arshad.
– Hvordan opplevde de det?
– Inntrykket var at de syntes det var veldig gøy. Ofte tror man at det er nødvendig å studere på NTNU for å være på slike prosjekter. Nå har vi vist at det ikke er strengt nødvendig.
– Føler du at mangelen på signalene undergraver den andre delen av prosjektet, om å vise at dette er mulig for folk uten forkunnskaper?
– Nei. Vi kunne valgt å gå for en satellitt vi ble tilbudt å bruke som vi visste funket, men da hadde vi gått for en eksisterende løsning. Vi forsøkte å gjøre noe nytt, nemlig å bygge en fullverdig vitenskapelig og bærekraftig satellitt, med flere nyttelaster, på svært kort tid. svarer Arshad og legger til:
– Dette var nærmest umulig med det utgangspunktet vi startet med, men vi fikk det til likevel.
Et vakkert syn
Selv om Arshad selv ikke fikk deltatt på oppskytningen, fulgte han spent med på livestreamen fra Oslo. Han forteller at spenningen var til å ta og føle på.
– Jeg var selvfølgelig spent når nedtellingen var nede på tre minutter. Så jeg kunne ikke la være å ringe opp til Andøya.
Å se satellitten lette ga likevel Arshad blandede følelser.
– Det er et vakkert syn. Samtidig er det en følelse av at «nå er prosjektet over».
All grunn til å være stolt
– På én side er det litt fint at ikke alt gikk slikt vi håpet, for da har man mer å gjøre.
Nå er planen å utvikle flere satellitter
– Vi kan bruke kompetansen vi har nå til å gå videre til en større satellitt, eventuelt en satellitt som skal gå i bane.
Skal man tro Arshad så har teamet all grunn til å være stolt over et prosjekt som tilsynelatende ikke skulle vært mulig, selv om det er en fare for at han ikke får brukt datasignaler fra Munir-3 i masteroppgaven sin.
– De som aldri feiler har aldri prøvd å gjøre noe nytt, dette er ikke siste raketten som kommer til å fly.
