Romteknologi
Bygget satellitt uten forkunnskaper:
Studenter sikter mot stjernene
Millionbeløp, Nasa, og en masterstudent uten oppgave ga liv til den studentlagede satellitten Munir-3. Nå skal den skytes opp til verdensrommet for å innhente romforskning.
I fysikkfakultetets korridorer ved Universitetet i Oslo (UiO) gjemmer det seg et kosmos av laboratorier. Her møter Universitas en overarbeidet og oppglødd Asad Jonas Munir Arshad (33). Dette prosjektet er hans idé.
Stjernelaget
Arshad er masterstudent i romfysikk ved UiO, og blant de som ønsker å ta romforskningen helt ned på bakken. Arshad søkte om å bygge en satellitt som en del av masteroppgaven. Den skulle bygges egenhendig av studenter, totalt uten forkunnskaper om romteknologi.
Arshads stjernelag teller rundt 70 studenter fra en rekke universiteter i Norge. I tillegg har UiO, Nasa, Andøya Space Center, og et sponsoratkorps av 33 aktører gitt ustoppelig støtte.
Med disse i ryggen skal studensatellitten, kalt Munir-3, omsider lette fra bakken. Noe få trodde var mulig, gitt tidsrammen på ett år. Til tider også Arshad selv.
– Alle sa det ville ta fire år. Vi fikk det til på ett, sier han.
Alle sa det ville ta fire år. Vi fikk det til på ett.
Det er kun et par dager siden at han satt til klokken 03.40 og skrudde satellitten sammen, knappe fire timer før den skulle leveres til Andøya.
Inspirert av store talere
Utfordringene underveis var mange. I en av Arshads motivasjons e-poster står budskapet klart.
«Dette handler om generasjonene som kommer etter oss. Generasjonene som skal ha tro på seg selv, der vi viser ved eksempel at vi klarer å gjennomføre det andre vil oppfatte som urealistisk».
Arshads retoriske appell er ikke uforklarlig.
– Jeg har tatt inspirasjon fra store ledere og talere, forteller han smilende.
På e-postens mottakerliste står blant annet Yi Ken Chng (20). Han studerer robotikk ved UiO. Som 19-åring og førsteårsstudent snublet han over Arshad sin stand på foreningsdagen.
Den kunne lokke med Nasa, men ingen studiepoeng eller lønn. Etter et par e-poster med lederen, var Chng likevel solgt.
Kastet inn i det
Allerede to måneder inn ble Chng kastet inn i en lederrolle. Hans jobb har vært å lede og designe kretskortene, som styrer strøm og spenning. Altså designe selve satellittens hjerne.
– Det var tunge uker, og en veldig bratt læringskurve. Men å kunne fullføre et så stort prosjekt innen studietiden er veldig kult, deler Chng.
Kretskortet koblet han sammen for hånd med pinsett. Der det var plass til overs fikk han inngravert de nye vennene på teamet sine signaturer.
– Vi kan nå si: Jeg har min signatur i space, erklærer Chng stolt.
Vi kan nå si: Jeg har min signatur i space.
Norges første?
Ikke bare er Munir-3 laget av ferske studenter uten erfaring med romteknologi. Den skal også utføre vitenskapelige målinger som Arshad skal bruke i masteroppgaven.
– Så langt jeg vet har det aldri flydd en studentsatellitt med vitenskapelig nyttelast i Norge, i løpet av ett år, forteller han.
Det oppmerksomme øyet har lagt merke til en økt mengde nordlys det siste året. Dette henger sammen med solens aktivitet. I år er solen på sitt maksimum: Kan dette avsløre mer om jordas forhold med sin stjerne?
– Romvær generelt kan bidra til å predikere når man får inn store stormer fra solen, som kan slå ut strømnettverket på jorden. I tillegg er det viktig for sikkerheten til astronauter, for å vite når det kommer slynget inn partikler som kan skade dem, forklarer Arshad.
Bygget på ren en vilje
Der de fleste har et slikt prosjekt integrert i studieløpet, er Munir-3 bygget helt utenom studier. Satellittens innleveringsfrist kom like brått på som eksamensperioden til Chngs fire emner.
– Dette handler om ren besluttsomhet og vilje. Med nok av det kan man få til alt, sier Chng oppløftende.
Alle har jobbet gratis, inkludert både Arshad og Chng.
– Det er tidenes dugnadsarbeid, sier leder Arshad i honnør til deltakerne.
Og dugnadsarbeid har det vært. Chngs venn og medstudent, Sebastian Jøssang (20), var en av de som kastet seg rundt da kompisen møtte motbakke.
– Min venn Sebastian fiksa kretskortet mitt, sier Chng takknemlig.
– Han redda meg fra så mye stress.
Sponsorer som bærebjelke
Ved ethvert spørsmål om rom, følger det som regel et spørsmål om tid. Arshad har jobbet mellom ti til tolv timer, seks dager i uken, det siste året.
Parallelt med å være deltids masterstudent, har han fullført honours-programmer på 20 studiepoeng hver i Livsvitenskapsinnovasjon og Environmental Humanities and Sciences.
Etterfulgt av et triatlon tatt på sparket og trening til neste astronautopptak, står årets CV komplett.
Ved spørsmål om hans største bekymringer underveis, kommer svaret fort.
– Det jeg var mest usikker på var triatlon, skal jeg være helt ærlig.
Allikevel poengterer han at det kun er en brøkdel av prosjektets omfang. Sattelittprosjektet alene har en prislapp nærmere millionbeløpet.
– Vi hadde nok passert 3 millioners punktet rimelig fort uten sponsorene, forteller Arshad.
Navnet Munir-3
Satellitten er oppkalt etter Arshads morfar, Hussain Munir, som gikk bort i påskeferien.
– Munir betyr å oppsøke opplysthet på arabisk. Dette opplegget betydde mye for ham, forteller Arshad.
Teamet tok i mot forslaget med åpne armer. Forklaringen bak tallet viser derimot til prosjektets uforutsigbarhet.
– Satellitt nummer 1 ble sendt til Nasa, nummer 2 tok fyr, eller «utviklet røyk», som de skrev i rapporten, ler Arshad.
Det er altså Munir, utgave nummer tre, som venter sin tur til verdensrommet.
Er romteknologi den nye olja?
I et forslag fra Stortinget i april 2025, fremkommer det at Norge har et unikt konkurransefortrinn i romindustrien gitt landets geografiske plassering og kompetansenivå. Romsektoren har stort potensial for å skape arbeidsplasser, høyteknologiske bedrifter og økt verdiskaping.
– Om aktiviteter i oljenæringen skal fases ned må vi jo se etter andre industrier, poengterer Arshad.
I en e-post til Universitas bekrefter Kolbjørn Blix, visepresident for Andøya Space Center, et økende studentengasjement i sektoren.
«Det er et sterkt driv i de tekniske studentmiljøene, særlig innen utvikling og testing av raketteknologier. Studentene har også organisert seg på tvers av universitetene, og klarer dermed å oppnå mer oppmerksomhet og får større gjennomslagskraft»
I en pressemelding i vår uttalte han:
«Hva mer kan du ønske deg fra en arbeidsdag, enn å vitne unge folks eufori i øyeblikket de ser egenlagde prosjekter skyte fart mot himmelen? Du kan bokstavelig talt se stjernene i øyene deres!»
Rakettoppskytning
I løpet av de to neste ukene er studentene bak Munir-3 som kan forvente stjerneøyne.
11. november reiser ni av dem opp til Andøya Space Center i Nordland for å bevitne oppskytingen. Andøya regnes å være blant Europas ledende utskytningsbaser for forskningssatellitter. Resten av teamet kan følge livestreamen på senterets nettside.
Både Arshad og Chng er enstemmige om at utfallet ikke er det viktige for dem.
– Dette har vært tidenes reise uansett hva som skjer, avslutter Arshad.
