Hoel - Bør du virkelig fortsette der Borch slapp?

Det er syv dødssynder. I Støres regjering har seks statsråder gått av etter forskjellige skandaler til nå. Bør helseminister Ingvild Kjerkol bli den syvende?

Tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borchs oppgave er tydelig klassisk og bevisst fusk, hvor 20 prosent av en oppgave er hentet rett fra andre studenters oppgaver. 

Hva Kjerkol har gjort, er nøye gjennomgått i norsk presse. Noen kommentatorer vil si at det å hente noen setninger fra en oppgave uten å oppgi referanser, ikke er nok til å stryke en oppgave eller felle en statsråd. Andre peker på at statsrådenes oppgaver gjennomgår en granskning som ikke er i nærheten like nøye som vanlige studenters oppgaver blir. De argumenterer derfor at det ikke er rettferdig dersom Kjerkols oppgave blir trukket av universitetet. 

Uansett er universitetets lov hard, men det er loven. Den sier at alt arbeid som studenter leverer, skal være selvstendig og ærlig. Den tilnærmingen gjør dommen brutal også for helseminister Kjerkol. Politikere kan ikke bli utsatt for mildere straffer kun fordi de også er i offentlighetens harde rampelys.

Regjeringen gikk til valg på at «Nå er det vanlige folks tur». Likevel så er statsrådene som skal representere oss langt unna å være bilder på vanlige folk. De plagierer, de har opptil 60 tilfeller av tekstlikhet i masteroppgaven, de gir verv til venner, de driver innsidehandel. Selv sa Støre til Universitas forrige uke at han ville hatt tillit til denne regjeringen dersom han var student i dag. Men hva skjer med vanlige studenter hvis de gjør som sine tillitsvalgte?

De blir kastet ut av alle universiteter i Norge i ett år, en straff som regjeringen vil øke til to år for alvorlige fuskesaker. En mye omtalt selvplagieringssak er nå havnet i Høyesterett, i regi av Borch selv. Studenten hentet to avsnitt av en egen ikke godkjent eksamensbesvarelse og endte med strengeste straff - ett års utestengelse fra høyereutdanning i Norge. Det må være tydelig at det er verre å hente tekst fra andre og ikke referere, enn å ikke referere til sine egne ideer. I dagens regelverk er det ingen forskjell på dette. Det er et problem. 

Ifølge Khrono anser det nasjonale organet for behandling av fuskesaker, Felles klagenemnd, selvplagiering som like alvorlig som plagiat av andre. Samtidig, sier Kunnskapsdepartementet at de anser selvplagiering som en mildere form for fusk. Til og med de som skal kjenne regelverket best er uenige. Denne løse tolkningen av regelverket har alvorlige konsekvenser for studenter. 

Regelverket skulle vært tydelig lenge før en sak om selvplagiering endte opp i Høyesterett. Studenter har i lang tid bedt om avklaringer om fusk, spesielt etter ChatGPT kom i fjor. UiO svarte da på spørsmål fra Universtas om regelverket at studentene selv måtte sette seg inn i regelverket. 

Det burde ikke ha tatt en felt minister for å få denne saken på dagsordenen til Stortinget. 

Tirsdag 6. februar skal Stortinget ta stilling til en innstramming av regelverket rundt fusk. Allerede har lovforslaget fått reaksjoner. Reglene vil forbli utydelige og unyanserte, samtidig som at straffen som studenter kan få, går opp til to år. 

Vår nye forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) skal ta stafettpinnen videre i debatten rundt fusk og plagiering. Enn så lenge har Hoel sagt han vil fortsette der hans forgjengere slapp. Høyere utdanningsdepartementet er virkelig mer tjent på å tydeliggjøre regelverket enn å føre selvplagiatsaker til Høyesterett?

Hoel, med erfaring som professor og akademia, må se fordelene med å få tydelige regler på plass. Hoel har nå endelig mulighet til å gi akademia forutsigbarhet og likebehandling. Hva er fusk, hva er slurv, og hva er grensa?