Solidaritet med dei som må teie
Akademisk fridom er inga naturlov. Forfølgde professorar og fattige studentar i sør har inspirert blindernstudentar til å arrangere solidaritetskampanje.
Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) er i gang med den årlege kampanjevekan (6.-12. oktober). Denne gongen er temaet akademisk fridom, og Tarald Laudal Berge, leiar for SAIH Blindern, fortel at kampanjen har to hovudfokus.
– Det eine er studentrelatert og handlar om Open Access, som inneber fri tilgang til forskingsresultat på internett. I tillegg skal kampanjen handle om professorar som blir forfølgd av eigne styresmakter, seier han.
Langvegsfarande frukostgjest
SAIH er uroa for prisauken på vitskapelege tidsskrift, og meiner dette spesielt rammar studentar i sør. Tilgjenge på internett kan betre situasjonen. Laudal Berge meiner også Vesten si dominerande rolla innan akademia er problematisk.
– Akademia er eit vestleg prosjekt. Det er der dei store forskingsinstitusjonane ligg og agendaen blir satt. Arbeidet blir publisert på engelsk. Vi ønskjer at vitskapeleg arbeid blir meir tilpassa og tilgjengeleg for så mange som muleg, forklarar SAIH-leiaren.
Mangel på ytringsfridom er også eit problem for vitskapeleg tilsette i land i sør. SAIH-leiaren opplyser at Frokost med Bernt denne veka vil dreie seg om nettopp akademisk fridom, og ein jussprofessor frå Rwanda skal vitje arrangementet.
– Professoren har fått opphald ved universitet i USA gjennom nettverket Scholars at Risk. Han var tidleg ute med å ta opp tema frå folkemordet i heimlandet, og vart truga frå ulike statlege hald, seier Laudal Berge.
Bernt Hagtvet, som leier frukostarrangementet, er også nøgd med temavalet.
– Det er heil riktig at ein får fokus på dette. Universitetet er ein del av verda, og bør systematisk ha ein global horisont, meiner han.
Kampanjeveka legg opp til stands, føredrag og debattar. Det meste føregår på Det samfunnsvitskapelege fakultet, sidan det er der dei fleste aktive i SAIH studerer.
– Men vi vil gjerne at studentar ved andre fakultet skal engasjere seg i problemstillinga, og kjem til å henge opp plakatar på heile universitet, presiserer SAIH-leiaren.
Han avslørar at dei også har meir kreative stunt i ermet, og at førelesingar kjem til å bli invadert.
– Studentar og tilsette skal få oppleve korleis inngrep i den akademiske fridomen faktisk kan arte seg, forklarar Laudal Berge.
Eit blikkfang
Marit Egner, kontaktperson for Scholars at Risk ved Universitet i Oslo (UiO), stør initiativet.
– Eg trur temaet er lett for studentar å identifisere seg med. Dei greier å setja seg inn i situasjonen, fordi det handlar om vilkår for å jobbe akademisk. På den måten er dette kanskje enklare å nå fram med, enn til dømes meir bistandsrelaterte saker, meiner ho.
Egner seier UiO har vore med i Scholars at Risk sidan 2001, og ser gjerne at fleire universitet og høgskolar i Noreg sluttar seg til.
– Det hadde vore bra om denne kampanjen kan føre til det, poengterer ho.
SAIH-leiaren forventar også at fokuset på problematikken skal auke, og vil setja i gang ei underskriftskampanje for at fleire lærestader skal ta imot utsette akademikarar i sør.
– Du er ikkje redd for at dette skal byggje opp under eit pessimistisk bilete av utdanningssituasjonen i Sør?
– Nei. Vi vil setja søkelys på at dette er noko som skjer, og oppmode UiO til å ta inn fleire eksilprofessorar. Det handlar om å få til eit blikkfang, og vise at ein kan gjera noko med det. Det er land med håp dette også, det er viktig å få fram.
