Å lese steder som tekst

SPRÅK: Har du noen gang trodd at BI er for individualister, mens Blindern er for sosialt bevisste radisser som skal redde verden? Det trenger nødvengvis ikke å være så enkelt. Nylig leverte Marthe Øidvin Burgess masteroppgave i nordisk språkvitenskap ved Universitet i Oslo (UiO). Her analyserer hun hvordan Høgskolen i Oslo, Handelshøyskolen BI Oslo og UiO, med fokus på Blindern, viser tilhørighet gjennom tekster. Hva sier for eksempel forskjellige skilt på campus, studiekataloger eller logo om hvordan lærestedene oppfatter seg selv? Burgess presiserer at dette handler om tekststrategier og kulturell tilhørighet, og ikke nødvendigvis hvordan lærestedene faktisk er.

– BI har gjennom reklamekampanjer de siste årene forsøkt å kvitte seg med stempelet som en skole for rike «sosser», og gi et inntrykk av faglig tyngde. Slagordet «Tyngden du trenger» fra 2008 er et eksempel på dette. Men i selve tekstene jeg har sett på, fant jeg ingen slik strategi, skriver hun i oppgaven.

Burgess mener at BI sitt merkevareimage gir inntrykk av en kollektivistisk tankegang der alle skal ha ett mål: Nemlig karriere i næringslivet. Blindern virker på sin side innadvendt, med sterkt fokus på å realisere seg selv, altså en individualistisk tilnærming.

– Blindern har en historisk kopling til venstresiden i norsk politikk, og er statlig finansiert. Dette gjorde at jeg forventet et fokus på fellesskap, med kollektive deltakerroller representert ved fagtilknytning. I stedet finner vi at deltakerne framstilles som en samling av individer, som er motivert av egne interesser og mål, sier hun.

Johan L. Tønnesson er professor i lingvistikk, og kanskje «verdens» eneste professor i sakprosa. Han mener sakprosa utøver makt.

– Derfor er det viktig med bevissthet rundt hvordan lærestedene framstiller seg. Dette handler om å lese og forstå offentlige steder, sier han.

Begrepet sakprosa er godt etablert i norsk kulturdebatt. Likevel er det få som helt vet hva det innebærer. Alt fra rutetabeller, e-post, essay, historieverk og lærebøker kan være sakprosa.

Tønnesson skiller mellom det som er litterær saksprosa og funksjonell sakprosa. Altså skrevet tekst i et forlag av en navngitt forfatter, og tekster skrevet av private eller offentlige institusjoner. Burgess' analyse er i så måte funksjonelle tekster. Konsekvensene av hennes funn er viktige mener Tønnesson.

– Blindern framstiller seg selv som et lukket og hemmelig sted. Burgess’ analyser er viktige med tanke på studentfrafall og kommunikasjonsavdelingen bør se på hvordan de presenterer seg overfor nye studenter, mener han.