UiO-student skal lede kampen mot EU

Reidar Roll (22), som studerer internasjonale studier på Universitetet i Oslo, har nylig blitt valgt inn som politisk nestleder i organisasjonen Ungdom mot EU. Debatten om EU har blomstret opp den siste tiden, og Universitas møter Roll på Blindern for å undersøke nærmere hva som ligger bak hans engasjement mot EU.

Til tross for at Ungdom mot EU beskriver seg selv som en tverrpolitisk organisasjon, ble de i høst beskrevet som et «hjem for de høyrevridde» av Klassekampen, med bakgrunn i at organisasjonen for tiden har hatt stort gjennomslag i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU). 

– Vi var litt sjokkerte når artikkelen kom ut, det var jo ganske hinsides. Det var mange FpU-ere med oss på landsmøtet, men det er fordi de hadde lyst til å engasjere seg, og de som har lyst til å engasjere seg, de skal få lov. Og Ungdom mot EU er absolutt ikke et «hot bed» for høyrevridde, forklarer Roll, og legger til at majoriteten av styret i organisasjonen er på rød-grønn side. 

– Er det god politisk bredde i organisasjonen?

– Jeg synes det. Vi har en god blanding av både røde og blå mennesker. Det er mye rom for uenighet, og det merkes på landsmøtene våre. Så er det en balansegang i å prøve å holde andre politiske saker ute av debatten. De politiske formålene våre skal egentlig bare handle om EU. 

Fryktanalyse

I befolkningen er det nei-flertall. Ifølge en undersøkelse gjort av Sentio Research for Klassekampen og Nationen i 2024, ville 47 prosent av befolkningen stemt nei mot 35 prosent ja. Men hos de under 30 ser bildet annerledes ut. Av dem ville 47 prosent stemt ja til EU, mens 30 prosent ville stemt nei. Roll, som er aktiv motstander, synes likevel ikke at statistikken er urovekkende. 

– De målingene er hele tiden i sving. Jeg vil ikke si at det er bekymringsverdig, det ville det nok vært hvis man ikke skjønte hvorfor flertallet av unge er på ja-siden. Men man skjønner jo hvorfor det skjer.

– Hvorfor skjer det?

– Folk er redde. Folk tror at Russland skal komme og ta oss, og de har ikke tillit til USA lenger. Man tror ofte at USA går i en veldig irrasjonell retning. Man forstår seg ikke på amerikanerne. Man forstår seg ikke på russerne. Og da går man til det man forstår seg på, som er EU. 

Tilhengere av EU trekker særlig frem en tid med krig i Europa og et uforutsigbart USA som grunner til at Norge burde bli medlem av EU. Roll er likevel ikke overbevist av disse argumentene: 

– Å søke trygghet i større flokker når det strammes rundt på sidene er en menneskelig refleks. Det betyr ikke nødvendigvis at det er det mest rasjonelle å gjøre. 

Monopol på vold

Roll uttrykker bekymring for at de voksende høyrepopulistiske kreftene i Europa skal påvirke politikken til EU. Han trekker frem det omdiskuterte forslaget om en egen EU-hær:

– Hvis du plutselig har et monopol på vold med en slik hær, og man så får en dårlig «regjering» i EU, hvem vet hvordan det kunne sett ut? 

– Kunne ikke Norge bidratt til å motvirke påvirkningen fra ytre høyre dersom vi ble medlem i EU?

– Nei, dessverre tror jeg ikke Norge kunne kommet med de grepene som EU trenger. Våre liberale verdier samstemmer ikke med de returnerende konservative verdiene i Tyskland, i Frankrike, i Italia. Det ville vært veldig enkelt å overkjøre Norges meninger. Og det er absolutt mulig å ha gode diplomatiske forhold til EU-land uten å være medlem. 

Abonnement på høyrepolitikk 

Norge har siden EØS-avtalen kom i 1994 overtatt omkring 70 prosent av EUs regelverk, men uten medlemskap sitter ikke Norge i rommet der reglene utformes. Tilhengere av EU hevder at dette er et demokratisk problem, og argumenterer for at medlemskap ville gitt medbestemmelse i saker som allerede påvirker Norge.

– Er du enig i at mangelen på medbestemmelse er et demokratisk problem? 

– Vi hadde fått 2 prosent av stemmene i EU-parlamentet. Det å bli EU-medlem er å tegne et livsabonnement på høyrepolitikk. Det er særdeles fordi ting forandrer seg hele tiden, mener Roll.