Å reise gjennom bøker
Har reisebøker skrevet av legfolk livets rett i bokjungelen? Nei, mener Kina-forsker Rune Svarverud ved UiO. Jo, mener litteraturprofessor Arne Melberg, som har reiselitteratur som et av sine spesialfelt.
Onsdag i forrige uke fikk Torbjørn Færøvik Brage-prisen i åpen klasse for sin bok Kina. En reise på livets elv. Men ikke alle bifaller journalistenes forsøk på fengende skildringer av fjerne strøk. De siste ukene har debatten rast, blant annet i Dagsavisen og Verdensmagasinet X. Blindern-forskere som Kina-forsker Rune Svarverud og Arild Engelsen Ruud fra Senter for utvikling og miljø mener journalistenes bøker er så faglig mangelfulle at de i enkelte tilfeller burde de ikke engang vært gitt ut. Journalistene selv har replisert at hvis ekspertene mener dette, burde de skrive sine egne bøker.
Arne Melberg er professor ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO), og gav forrige semester et kurs i reiselitteratur ved instituttet. Han mener reisebøker er en sjanger der det ofte skrives fra et subjektivt ståsted.
– Både Ari Behn og Dag Solstads nye romaner er reisebøker, og vi forventer ikke å kunne stole på dem. Reisebøker kan jo være så mangt. Det er et kjent trekk ved denne type litteratur at bøkene ofte er subjektive. I mange reiseskildringer er det til og med et poeng at forfatteren ikke kan språket, sier Melberg.
Usikker på Åsne
Men situasjonen kan bli vanskelig dersom forfatteren gir inntrykk av å komme med fakta.
– Åsne Seierstads bok, for eksempel, er ikke en reisebok, men har mye av reiseboka i seg. Her er det ikke et spørsmål om faginnholdet i seg selv, men mer om stil. Hun gir blant annet inntrykk av å kunne språket selv om hun ikke gjør det, noe som gjør leseren usikker på faginnholdet, sier Melberg.
Nå skjer det igjen: Boken
Tatt av Asia, skrevet av tidligere Asia-korrespondent for NRK Kjersti Strømmen, kommer ut på Samlaget denne uken.
– Tatt av Asia står herved på listen over bøker jeg skal lese, sier Melberg.
