Akademikerjazzen

Det snakkes om asser, trioler og fisser. Om halvtoner, tre-fjerdedelstakter, dominant og ters. Musikalsk terminologi som for denne journalisten lyder fullstendig fjernt. I et kjellerlokale på Institutt for musikk og teater øver Chateau Neuf Storband (CNS), bestående av nåværende og forhenværende studenter ved musikkvitenskap, samt professorer med musikalsk kompetanse. Eldstemann har visstnok spilt der siden 70-tallet, sammen med Jan Garbarek.

– En gang til fra samme parti, sier dirigent Øyvind Brække.

Og så er det på igjen. Ensemblet øver og terper. Det skal lyde perfekt. De må finne en god flow. Storbandet samarbeider med den kritikerroste jazzgruppa The Source, som over en periode har fungert som musikalske veiledere. Siste søndag i oktober presenteres resultatet på Hausmania. Det er derfor de må øve så mye nå fremover.

Frijazz

– Folk må komme på konserten, det blir utrolig kult! lover Ingrid Birkeland, pianist i storbandet. Skjønt de spiller ikke storband i tradisjonell forstand. De stiller ikke opp i matchende klesplagg for å spille velkjente ompa-ompa coverlåter, sjangermessig er bandnavnet svært misvisende.

– Det er knyttet til at vi før holdt til på Chateau Neuf, og vi vurderer et navneskifte – vi spiller jo frijazz, opplyser Birkeland. Gruppa fremfører kun egenskrevet materiale, og beskriver musikken som klassisk og moderne, eksperimentell, groove-basert og med funk-tendenser – slik moderne jazzband med respekt for seg selv skal låte i våre dager.

– Det låter særegent, ingen andre band som låter slik, mener trommis Inge Tokstad.

Universitas har blitt med de to bandmedlemmene ut under røykepausen. Travle jazzmusikere trenger noen avkoblende trekk av sigaretten, etter en krevende økt med intense jamsessions, repetisjon og søken etter en passende feel. Fra før vet vi at CNS er et eget emne ved musikkvitenskap, men bortsett fra det: «Hva er det som egentlig skiller dem fra andre studentband?», lurer vi på. Tokstad tar seg et godt drag av tobakken.

– Vanskelig å beskrive, kanskje vi er litt mer kunstneriske?

– Vi gjør det ikke for show, men mer for musikkens skyld, tror Ingrid Birkeland.

Rødvinsdrikkende akademikere?

Det skjer mye spennende på den norske jazzscenen for tiden. Utsolgte konserter Blå og Cosmopolite, samt økt interesse for festivaler som Molde og Kongsberg, viser at jazzen blir stadig mer populær.

– Man ser jo at mange populærlåter sporer litt etter artister som Nina Simone eller Aretha Franklin. Jazzen har friere rammer, sier Ingrid, og skotter bort på Inge. Han nikker anerkjennende.

– Jazz gir en følelse av frihet, vi mennesker er født frie, lyder det filosofiske svaret.

Så dere er ikke redde for å fremstå som noen inntørka, rødvinsdrikkende akademikere da?

Inge og Ingrid bryter ut i latter.

– Tror det er et inntrykk av jazzmusikere som mange folk sitter med fra før, svarer Ingrid. Hun tar et siste drag av sigaretten, kaster den vekk og legger til:

– Musikere drikker ikke lenger på scenen eller sitter og røyker bak flygelet!

Røykepausen er for lengst over, og nå må jazzmenneskene inn igjen for å øve på nye partier og snakke mer om terser og trioler. Om en måned blåser de i gang på Hausmania.