Flinke folk skriver dårlig
Studenter må lære seg å skrive før de blir like dårlige som professorene sine, mener Harald Eia.
– Hvorfor er flinke folk ofte så dårlige til å skrive? Min hypotese er at det er vanskelig å skrive godt, og noen klarer det ikke, sier Harald Eia.
Han reagerer på at mange skrivekurs fronter med at skriving er gøy og lett.
– Det er ikke gøy og lett. Det er vanskelig som faen! Fordi det ikke er naturlig for oss.
50-åringen har viet hele sitt liv til å formidle, både morsomheter og ren kunnskap gjennom TV-programmer som Brille og Hjernevask. Nå ønsker han å komme til bunns i hvorfor akademikere skriver så kronglete.
– Selvfølgelig har du de som må skjule at de ikke har noe på hjertet. Men hva med de som tar seg tid til å skrive en dårlig tekst og publisere den i Aftenposten, spør Eia.
Den 23. april skal han holde et foredrag på Universitetet i Oslo om hvordan den gjengse student kan bli bedre til å skrive, som en del av UiO-festivalen 22. til 24. april
Kaldt tiss = regn
Forskere og professorer har lenge hatt rykte på seg for å knytte til språket sitt med fremmedord og vanskelige vendinger. Ofte er det helt unødvendig, mener Eia.
Komikeren kaller det kunnskapens forbannelse. Det er vanskelig å vite hva andre ikke vet når du selv vet noe.
– Befinner du deg i et fagfelt hvor andre er på samme nivå som deg, blir du preget av det, og det utvikler seg til å bli et slags stammespråk, forklarer Eia.
Hans-Olav Enger, professor i Nordisk språk, sier seg enig i Eias betraktninger om at en lang fartstid i akademia kan gjøre en person språklig yrkesskadet. Å ha et presist språk, betyr ikke alltid at det er lettlest, forteller Engen.
– En må hyle med ulvene en er sammen med, sier han.
En tabbe Eia har sett mange gjøre når de skal skrive for et allment publikum, er at de formidler på barnespråk. Noen ting som overforenkles er ikke engang vanskelig:
– Se for deg at jeg er en meteorolog: «jeg kan alt om vær-systemer, men det kan ikke andre, derfor er de sikkert dummere enn meg.» Da kan du ofte ty til det jeg vil kalle barnespråk. Eia forklarer:
Har du noen gang gått ute og kjent kaldt tiss mot fjeset ditt? Det er regn!»
– «Har du noen gang gått ute og kjent kaldt tiss mot fjeset ditt? Det er regn!» Slikt barnespråk er overforklarende. Jeg er ikke tolv år liksom, sier sosiologen.
Naiv tilnærming
Harald Eia drar frem en blå penn og snur seg mot tavlen. Han tegner en graf, mens han snakker uavbrutt. Den ene aksen beskriver hvor god en student er til å skrive, mens den andre viser hvor langt man er kommet i studieløpet. Eia mener det er en sammenheng. Desto lengre du studerer, desto dårligere blir din formidlingsevne.
– Folk er så vant med sitt eget stoff, så når de skal presentere det, sier de det viktigste først fordi det er det mest spennende. De glemmer å bygge opp narrativet, og da faller leseren av før du er fått sagt alt det du hadde på hjertet, mener Eia.
Hvordan skrev du selv da du gikk på universitetet?
– Jeg skrev veldig innforstått og for et kresent lite publikum. Ikke så veldig godt. Masteroppgaven min var en herming etter det Bourdieu skrev egentlig.
Har du noen skrivetips?
– Det er noe som heter klassisk stil, som jeg har tro på, sier han og fortsetter:
– Målet med klassisk stil er å fortelle sannheten. Det forutsetter også at du ikke snakker til en kranglefant, men derimot til en snill person som ikke kan noe om faget ditt.
Eia mener at de fleste som skriver er redd for noen skal kunne arrestere dem. Det ender gjerne opp med en lang tekst full av forbehold. Han mener vi er altfor redde for å være naive.
– Ofte skal det bare småting til for at du skal kunne kommunisere så mye bedre.
