Universitas anmelder SiO kantiner:

En kulinarisk reise gjennom Retten, Årstiden og Coda

Oslo studentby byr på et utvalg av kantiner og kaféer tilknyttet Studentsamskipnaden i Oslo (SiO). Under trapper og i små kroker – finnes det en kulinarisk SiO-perle?

Publisert Sist oppdatert

I denne rekken av anmeldelser har vi valgt ut tre kantiner som byr på en atmosfære litt utenom det vanlige: Retten spiseri på Domus Juridica, kafe Årstiden på Oslomet og Coda spiseri på Norges musikkhøgskole. 

Om du er lei av samme lunsj-plassen hver dag, er det kanskje verdt å åpne horisonten for nye studentkantiner. 

Anmelderne ser på ulike aspekter som stemning, renslighet, omgivelser og interiør, men med maten som et selvfølgelig midtpunkt. For vurderingsgrunnlaget har vi valgt ut dagens varme retter. 

Prisen er det samme i alle SiO kantiner, med 16,30kr pr. hg for grønn buffet, og 17,90kr for full buffet. 

Retten spiseri: Trendy, men kjølig

Under trappen på Domus Juridica finner du jusstudentenes kantine. Retten spiseri er en liten kantine, men den er trendy og renslig – akkurat som sine kunder. Mot de kritthvite omgivelsene, er kantinens dekorative detaljer i tre og mørkegrønne interiør et behagelig avbrekk. Selve sitteområdet er derimot hakket kjølig, ettersom den store svingdøra slipper inn store pust av minusgrader og seriøse unge menn med sleik. Enkle, hvite bord og grå plaststoler tilfører heller ikke mye varme eller hygge. Anmelderne savner duker og borddekorasjoner.

Rett skal være rett: Jusstudentene er akkurat like kjølige og stilige som kantinen sin.
Rett skal være rett: Jusstudentene er akkurat like kjølige og stilige som kantinen sin.

Dagens meny på Retten Spiseri er kjøttretten pig wings og vegetarretten potet- og kikert-tikka. Poteter, ris og grønnsaker er dagens tilbehør. Krydder og aroma fyller den lille kantinen, og hvisker lovord om smakfulle retter. 

Pig wings, eller grisevinger, kommer fra svineknoken. Retten spiseri serverer kjøttstykket i en sriracha-saus, som byr på en het åpning av måltidet. Svinekjøttet er tilberedt til perfeksjon, og så mørt at det glir rett av beinet som smør. 

Tilbehøret er passende og enkelt – poteter og en grønnsaksblanding. Potetene har en deilig smak av urter, og er verken for harde eller for myke til å plukkes opp med gaffel. En ekstra klype havsalt kunne ha gjort seg. Grønnsakene setter en stopper for gullrekka, som er litt for slappe for vår smak. 

Spicy grisevinge: Mørt og pikant svinekjøtt gir et godt avbrekk til puggingen av “Norges lover”.
Spicy grisevinge: Mørt og pikant svinekjøtt gir et godt avbrekk til puggingen av “Norges lover”.

Vegetarretten potet og kikert tikka er spenstig. Masalaens innbydende varme gjør godt for en frossen student, og tilfredsstiller selv en kjøtteter. Den deilige masalaen kan gjerne få skinne hakket mer, ved å ha i litt mindre kokosmelk. For å ha mer smak i hver bit, kan også potetene kuttes i biter istedenfor å være hele, slik at sausen kunne ha trukket inn på flere av dens flater. 

Om det frister med en lunsj med kommende jurister, som forhåpentligvis skriver sin egen masteroppgave, får du en god opplevelse hos Retten spiseri. De tiltalte, altså hovedretten, legger frem et sterkt forsvar, mens vitner, som grønnsakene, leverer ikke en troverdig appell. Vi vil anbefale gjester å gå med ullundertøy ved et lengre besøk. 

Kafe Årstiden: En bortgjemt perle

Ned i kjelleren, forbi en korridor og inn en dør, finnes kanskje den minst kjente kantinen på Oslomets campus – Kafe Årstiden. Her vrimler det av forelesere og ansatte, men studentene er i et sterkt mindretall. Lokalet er stort og åpent, med en uformell og rolig stemning. Hele rommets venstreside består av vinduer, som vender ut til en bakgård. Her kan man, som kantinens navn tilsier, observere årstidenes skifte. Anmelderne satte stor pris på levende lys på bordet og den hjemmekoselige estetikken av spiseområdet – men selve kantinen var derimot kjedelig i interiør og utseende. Den kunne trengt en modernisering, og minnet om en kiosk fra 70-tallet. Men med tanke på de middelaldrende kundene, slår nok dette godt an. 

Sjelden skatt: Oslometstudentene vet det kanskje ikke selv, men de har faktisk en koslig spiseplass med levende lys gjemt nederst i kjellern.
Sjelden skatt: Oslometstudentene vet det kanskje ikke selv, men de har faktisk en koslig spiseplass med levende lys gjemt nederst i kjellern.

Dagens meny på Årstiden er soyamarinert kyllinglår og Vegme-teriyaki. Tilbehøret er omelett, ris og en fargerik salat. Årstiden stiller med et variert utvalg, og en spesielt hyggelig bevertning. 

For de som er ukjent med Vegme, er dette et produkt av soyaprotein som etterligner formen av strimlet kjøtt. Med en velsmakende teriyakisaus og delikate grønnsaker, er dette et godt alternativ. Likevel når ikke Vegme helt til topps, ettersom den minner om gummi og blir nokså smakløs etter et par tygg.

Dagens soyamarinerte kyllinglår er stjernen på menyen. Dette er den saftigste kyllingen vi har spist på lenge, der kjøttet faller av beinet med det ømmeste pirk. Soyamarinaden har gjort skinnet crispy og spesielt smakfullt. 

Ja takk: Saftig kylling og frisk salat gjør lunsjen på Kafe årstiden til et deilig måltid.
Ja takk: Saftig kylling og frisk salat gjør lunsjen på Kafe årstiden til et deilig måltid.

Salaten fungerer som siderett til begge av dagens asiatisk-inspirerte retter, og er som et friskt pust til ordinær kantine-salat. Her får du friske grønnsaker og frukt, med en dressing som minner om sene sommerkvelder ved grillen. Mango, tomat, rødløk og koriander i en salig blanding. I mørke vintermåneder sier vi ja takk til denne friske salaten. 

Om du er Oslomet student, anbefaler vi å prøve Kafe Årstid som et deilig avbrekk til P52.

Coda spiseri: ton-i-ton

Mellom gitarkasser og skravling finner du Coda Spiseri – musikkhøgskolens kantine. Besøkende trer inn i et lokale av behagelige mørke toner, med grålilla bord, en brun kunstvegg i metall, og grønne geometriske former på veggene. Til og med de kunstneriske musikkstudentene går nesten i ett med omgivelsene – med klær i jordtoner. I enden av rommet skinner solstråler inn de store vinduene, men dessverre er utsikten rett ut på den bedrøvelige parkeringsplassen til Chateu Neuf. Med scenelys i spiseområdet og kafénavnet på et gammeldags kinoskilt, forsøker stedet å appellere til scenekunstens fremtidige spirer. Men, appellerer Coda til ganen?

Formiddagens hovedrolleinnehavere for kjøttspiserne er spicy kyllingboller og stekte fiskekaker med grønnsaker. For veggiser er det en klassisk linsegryte. Varmmatens birolle spilles av ris med gulrotskiver og blomkål. Vi kan imidlertid nevne at salatbaren så spesielt frisk ut, men det faller utenfor denne anmeldelsen. 

Kyllingbollen minner litt om Maccern's chicken nugget, men er noe tørrere. For den som ellers ikke er vant med å tygge capsaicin, kan en sikkert kjenne et lite kick fra den sprø skorpen som omfavner kyllingkjøttet. En liten guilty pleasure i en ukedags-lunsj.

Husmannskost: Smør er digg, men Coda skulle gjerne spilt på litt flere smakstoner.
Husmannskost: Smør er digg, men Coda skulle gjerne spilt på litt flere smakstoner.

Fiskekaken akkompagneres med blomkål, potet, søtpotet, gulrot og en heftig mengde smør. Vi har ikke har spist fiskekake på mange herrens år, så smaken dro oss rett tilbake til barndommens enkle gleder. Det er fint med norsk husmannskost til forandring, men denne retten blir dessverre noe enkel. Litt salt, pepper, bladpersille og en sitronsplæsh ville gjort susen. Støttespilleren blomkål overrasker. De smørstekte grønnsaker-fibrene treffer tennene med riktig tyggemotstand. Det samme kan sies om søtpoteten. Minuspoeng får Coda for det harde riskornet som lurte seg inn i dette.

Vegetarretten er beskjeden. Linsegryta er mer som en flat statist enn en protagonist i denne akten. Dette er nok ikke retten som vil få kjøttetere til å endre tone. God kummin blandes inn i gryten, og gjør den noe pikant. Likevel kan retten spille på flere smakstoner, og skape en renere harmoni av salt, syrlighet og fett. 

Birollen spilles av ris med gulrotskiver, av både oransje og gul gulrot. Dette tilbehøret var ganske tørt og klebrig. Hver bit danner en seig masse og riskornene fester seg i munnhulen. I det tennene bryter opp gulrotens cellevegg, siver en søt væske ut av grønnsaken, som redder inn denne rismassen. 

Selv om det er noe forvirring mellom hvem som skal være hoved- og birolleinnehaver på denne menyen, er maten i sin helhet musikalsk. Fremføringen til Coda er ikke formiddagens vinner, men konkurransen er jevn. Stemningen og sollys trekker opp, men vi skulle gjerne ha sett flere skalaer av smak og variasjon.

Powered by Labrador CMS