Apedebatt i stampe

– Hvorfor debatteres darwinismen fremdeles, 143 år etter utgivelsen av «Om Artenes Opprinnelse?

– Darwinismen fascinerer slik fordi den berører helt eksistensielle spørsmål, sier professor i biologi Dag O. Hessen.

Sammen med dr.scient. i biologi Thore Lie, har han nå gitt ut boken

Mennesket i et nytt lys: Darwinisme og utviklingslære i Norge.

– Darwin ga en rent mekanistisk forklaring på mennesket, og flyttet oss ubehagelig nær dyrene. Mange kunne nok ha akseptert en evolusjonslære, men det ensidige mekanistiske aspektet har alltid vært en bitter pille. Det er et dypt ønske om en «restforklaring», at vi er noe «mer». Derfor provoserte og provoserer darwinismen ennå, forklarer Hessen.

Bondevik-bidrag

I tillegg til å beskrive hvordan darwinismen satte sitt preg på både litterært, politisk og vitenskapelig arbeid i Norge, gir boken innblikk i de mange finurlige Darwin-debattene som har rast de siste hundre årene i Norge. En av dem er «apeprosessen» i 1986. Daværende statsråd Kjell Magne Bondevik måtte svare for hvorfor noen fra Kirke- og undervisningsdepartmentet hadde sneket inn en tilføyelse i fagplanen for grunnskolen. Utviklingslæren skulle fremstilles som kun én av flere sannheter. Forfatteren av tilføyelsen er fremdeles ukjent.

Dette var ikke første gang evolusjonsteorien ble utfordret. Og ei heller den siste.

– Det har vært mange debatter om utviklingslæren, men lite utvikling i debattens innhold?

– Det er riktig, i hvert fall når det gjelder de grunnleggende spørsmålene, som for eksempel om hvorvidt mennesket kan totalforklares rent naturvitenskapelig, eller om også metafysiske begreper må tas i betraktning. Samtidig har det kommet noen nye aspekter ved darwinismen inn i debatten. For eksempel sosiobiologien, senere evolusjonær psykologi der man tolker menneskelig adferd i et evolusjonshistorisk perspektiv. For ikke å snakke om den nye innsikten i geners virkeområder, sier Hessen.

Cordfløyel-gen

@txt.

– Men kan vi virkelig redusere mennesket til gener og fysiske prosesser?

– Jeg mener evolusjon kan forklare mennesket uten å trekke inn begreper som ånd og sjel. Men skal man forstå mennesket totalt sett må kulturelle aspekter inn i bildet, og her kommer biologien til kort. Hvordan skal man for eksempel forklare hvorfor akkurat cord er «in» nå?

– Ja?

– Noen har forsøkt en darwinistisk forklaring også her. Her skiller man mellom gener og såkalte «memer». Memer er kulturelt overførte ideer som spres etter darwinistiske prinsipper. Med andre ord, den sterkeste ideen overlever, forklarer Hessen.

– Så det finnes ikke et eget «cord-gen»?

– Vi har dypereliggende handlingsmønstre som er genetisk fundert, men det blir absurd å lete etter «genet for» ulike kulturelle utrykksformer. Kultur er i stor grad et selvgenererende fenomen som ingen konkret kan forklare.

Ny debatt i utvikling?

I USA preges evolusjonsdebatten av fundamentalistiske kristne. Her i Norge har debatten først og fremst vært en faglig debatt mellom samfunnsvitenskapene og naturvitenskapene, eller mellom de «to kulturer» for innvidde.

– Samfunnsviterne har kritisert biologene for å redusere menneskene til gener og prosesser. Biologene på sin side kritiserer samfunnsviterne for å se på menneskene som «tabula rasaer», fullstendig kulturelt determinerte. Disse karikerte ytterpunktene er nå forlatt til fordel for en mer fruktbar tilnærming, sier Hessen.

Slik har debatten om menneskets innerste vesen rast de siste hundre årene. De samme ubesvarte spørsmålene. De samme gåtene. Og om det er stille nå, blåser det tidsnok opp til enda en runde.

– Uviklingslæren er et tema som fenger. Jeg er sikker på at det ligger mange latente darwinisme-debatter her på Blindern, sier Hessen.

Hovedfagsstudent i filosofi Jon A. Lindstrøm (28) har skrevet semesteroppgave med tittelen Om mulige etiske og politiske konsekvenser av et evolusjonspsykologisk perspektiv på kjønn.

– Jeg skriver blant annet om solidaritet blant eget kjønn. I et darwinistisk perspektiv er det konkurranse mellom individer av samme kjønn om å oppnå reproduktiv suksess. Når det fødes mer avkom enn nødvendig, kan dette forklare hvorfor man ikke kan forvente mye solidaritet fra sitt eget kjønn, sier Lindstrøm.

Ifølge professor i sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen var de fleste som jobbet innenfor en darwinistisk forståelseshorisont før 1990 uvitende om kulturell variasjon.

– Dertil var de sykelig opptatt av sex og vold. Den nye generasjonen derimot kan sin kulturantropologi og er mer opptatt av hvordan sinnet fungerer. Dermed blir teorien mer interessant og gir et bedre grunnlag for å bygge broer mellom biologi og kultur, sier Hylland Eriksen.

Professor i teologi ved Menighetsfakultetet Jan-Olav Henriksen mener evolusjonsteorien har bidratt til at man i vitenskapelig teologi forstår mennesket og skaperverket i et utviklingsperspektiv.

– Det finnes en liten del fundamentalister som avviser evolusjonsteorien, men det er helt opplagt at de tar feil. Jeg har likevel vanskelig for å forstå at biologien alene kan forklare mennesket i vid forstand, med følelser og selvbevissthet, sier Henriksen.

(Professor i filosofi, Arne Næss, mener vi ikke kan vite bestemt årsakene til utviklingen.

– Det som var inspirerende for meg var ikke darwinismen i seg selv, men det faktum at det har vært en utvikling gjennom lange tidsrom. Vi er et bitte lite ledd i en lang, lang utvikling. Det synes jeg er kolossalt stort, sier Næss.)

Darwin