Åpen musikk
En musikalsk anarkist kjemper for å frigjøre utøveren. Nå har hun fått sin egen festival.
– I Open Form-tradisjonen nærmer komponistens og utøverens roller seg. Komponisten gir utøveren verktøy og materialer mer enn et ferdig byggverk, sier Else Olsen.
Hun er stipendiat ved Norges Musikkhøgskole (NMH) og festivalsjef for Open Form-festivalen, som går av stabelen 10. til 13. mars.
– Når utøverens individuelle uttrykkskraft får fritt spillerom, skapes det kommunikasjon med publikum. Dette er viktig i en tid hvor publikum higer etter ny næring til kunstmusikken.
Festivalen er et tverrfaglig prosjekt hvor musikere, dansere og foredragsholdere er involvert i å bevare og videreføre Open Form-tradisjonen, en musikalsk retning som har sitt opphav i 1950-tallets New York.
Lav kompetanse
Mange av festivalmusikerne er klassisk skolerte, og har liten kjennskap til Open Form-sjangeren fra før. Den nødvendige veiledningen får de blant annet av Olsen, som selv er utdannet klassisk pianist.
– For klassiske musikere byr det som regel på store problemer når verk med Open Form skal tolkes. Ofte stopper hele prosessen ved disse hindringene, sier hun.
Ifølge Olsen er det musikkutdanningen det er noe i veien med. Hun mener at høyere musikkutdanningsinstitusjoner har et utdanningssystem som nesten ikke har forandret seg de siste hundre årene.
- Når en hel tradisjon nå er i ferd med å bli glemt, skyldes det mangel på lærere med spisskompetanse. - Else Olsen, festivalsjef for Open Form
– Når en hel tradisjon nå er i ferd med å bli glemt, skyldes det mangel på lærere med spisskompetanse. Open Form er både interessant i musikkhistorisk sammenheng og som en levende uttrykksform, og det bør inngå i undervisningen i mye større grad enn nå.
Inn i varmen
Professor i komposisjon ved NMH, Ivar Frounberg, forstår Olsens kritikk, men påpeker at NMH på ingen måte er blant de dårligste på improvisasjonsbasert kunstmusikk.
– Mye av kompetansen på dette området finnes utenfor de offisielle institusjonene, men vi opplever en økende forståelse for fenomenet i vårt miljø. Faktisk er vi blant de beste på feltet, også internasjonalt, sier han.
Frounberg er enig med Olsen om at det bør fokuseres på Open Form i musikkutdanningen.
– Det er positivt at klassiske musikere generelt er i ferd med å utvikle et friere og mer eksperimenterende forhold til sitt instrument. Dette er noe jazzmusikere alltid har hatt, og det er egenskaper som alle typer utøvere bør ha.
