– En kan ikke forvente å grave frem et gresk tempel hver gang en løfter spaden

– Funnet fra Dilling tyder på utviklingen mot et klassesamfunn, forteller førsteamanuensis ved kulturhistorisk museum Lars Erik Gjerpe til bachelorstudenter i arkeologi og bevaring. Han er leder for et arkeologisk utgravingsprosjekt på Dilling i Østfold.

Bachelorstudentene er på befaring til det arkeologiske prosjektet. På det som til vanlig er kornåkere, står studentene og skuer utover et landområde nå overtatt av reflekskledde arkeologer. Det øverste jordlaget er fjernet, og på et lag av myk sand driver en rekke mennesker og graver, måler og hakker. Med hver sin ipad og større avanserte instrumenter, ser de mer ut som ansatte på en byggeplass enn som arkeologer. Et stort antall små røde flagg med hver sin tallkode stikker opp av sanden.

– Noe litt mindre akademisk? Les «Ex on the beach»-Henriks beste boktips

– Her har det stått flere hus med en lengde på over 50 meter, forteller utgravingsleder Marie Ødegård til de skuerlystne studentene. Hun skisserer et samfunn fra eldre jernhandel, altså under romertiden, hvor arkeologene ser tegn på et sosialt skille mellom slaver og øvrige samfunnslag.

Puslespillarbeid

Arkeologistudentene virker ikke nevneverdig forvirret, men forventningene til arkeologifeltet svarer ikke helt til forventningene for Universitas' journalist. Hvor er husene? Hvor er massegravene, sverdene og ikke minst: Vikingskipene? Alt vi ser er ulike fargenyanser i sanden.

– Det vi i hovedsak leter etter er tegn på stolpehull, forteller feltassistent Wenche Nygård Kristiansen.

Arkeologene analyserer og merker hver minste flekk de finner utover feltet. Ved nærmere granskning er de i stand til å finne ut hvorvidt flekken kan være tegn på et stolpehull fra et hus, rester etter et bål eller er noe helt annet. Med kunnskap om datidens byggteknikk, klarer de å lage kompliserte kart over hvor husene har stått og hvor store de har vært. Arbeidet er likevel omfattende.

– Noen ganger har det vært flere hus på samme sted. Det gjør ting mer komplisert, sier Kristiansen.

– Du kan sammenligne det med å ha et puslespill. Så kaster du halvparten av brikkene ut på et jorde og brenner resten. Når du i tillegg tar et ukjent antall puslebiter fra helt andre puslespill med inn i bildet og kaster alle eskene til slutt, så nærmer du deg jobben som arkeolog, forteller feltassistent John Asbjørn Havstein.

– Hvordan kan sandflekker gi bevis på at det har vært sosial lagdeling i norsk jernalder?

– Vi har klart å kartlegge både større og mindre husbebyggelser. Grophusene vi har funnet tyder på et lavere samfunnslag, sier Gjerpe.

Ved tegn på bålrester på et gulv lavere enn bakkenivå, mener han at disse grophusene har vært bosatt av treller. Man vet lite om hvordan samfunnet var strukturert før vikingtiden. Dette funnet tyder på en utvikling mot høvdinger og treller, forteller han. Arkeologi er et tverrfaglig virke. Andre fagddisipliner som antropologi, sosiologi og historie er viktige redskaper for arkeologer når de leter etter konkurene av oldtidssamfunnet.

– Litt arkeologisk LOL: Danse­mangel gir latere arkeologer

– Får «ta på» historie

Til tross for verken sverd, skip eller gull, er ikke bachelorstudent i arkeologi Markus Slettum i tvil. Å jobbe som feltarkeolog er drømmen. Fordelen som arkeolog, sier Slettum, er at han som historieinteressert får muligheten til å være nær og «ta på» historien.

– En drømmejobb for meg som er glad i historie, men som ikke ønsker å kun sitte bak et skrivebord, forteller han.

Å kunne grave frem massegraver og oldtisbygninger fra gresk antikk og romertid er Slettums store arkeologdrøm, men også felt som det på Dilling er av stor interesse for studenten.

– En kan ikke forvente å grave frem et gresk tempel hver gang en løfter spaden, sier han.