Arkitekter på utstilling

Egentlig skulle arkitektstudentene stille ut diplomoppgavene sine i november, men byggingen av skolens nye lokaler ble forsinket. Først på fredag kunne studentene henge opp de siste plansjene, skåle i rødvin og vise venner, familie og ikke minst sensorer hva de har jobbet med i månedsvis.

– Gøy å smelte plast

Studentene kunne velge om de ville gjøre en oppgave som var gitt av skolen, eller om de ville finne på et eget opplegg. Det gjorde Kjerstin Bjerka. I sin diplomoppgave har hun jobbet med turisme i Oslo, London og på Gran Canaria.

– Oslo har jeg sammenlignet med en \'gateway\', fordi byen hovedsakelig fungerer som en port til Norge, og ikke som et mål i seg selv. London er en \'hub\', der det hele tiden skjer vanvittig mye på mange forskjellige nivåer, både sosialt, økonomisk og kulturelt. Gran Canaria er en \'pocket\', der man er i ro og slapper av, forklarer Bjerka.

Utstillingen hennes består av foto, tegninger og modeller. Disse representerer både byer, hoteller og funksjoner ved hotellene, og er alt annet enn tradisjonelle.

– Du liker å smelte plast?

– Javisst! Noe av det beste med hele prosjektet har vært å få teste materialer; smelte plast, bore i plast og lage lateks, for eksempel, sier hun.

Plasten går igjen i Bjerkas utstilling, og fremstår i stor grad som nonfigurativ og abstrakt. Bjerka vil likevel ikke være med på at arkitekturen hennes er utilgjengelig.

– Jeg vil ikke være kryptisk, men det hjelper veldig å ta seg litt tid for å skjønne mitt prosjekt, mener Bjerka.

Animert grottebad

Håvard Lindgård Fagernes har gitt seg i kast med en noe mer tradisjonell oppgave, men han har arbeidet med den på en fortsatt utradisjonell måte. Ved hjelp av datamodeller har han skapt et grottebad ved Akerselva.

– I utgangspunktet skulle det være en hamman, altså tyrkisk bad, men etter hvert har jeg lagt til andre funksjoner, slik at det i praksis har blitt et badeland, forteller Fagernes.

I utstillingen hans står det en pc, der en animasjon av badelandet i fjell ruller over skjermen.

– Jeg var egentlig motstander av data i arkitektarbeidet, men så fant jeg et program jeg likte veldig godt, sier han, og legger til at programvaren ikke gjør jobben for arkitekten, men fungerer som et svært nyttig verktøy.

– Man trenger ikke være spesielt god i verken matte eller data for å bli en god arkitekt. Faktisk er det ikke nødvendig å være spesielt flink til å tegne heller, det lærer vi. Det som teller er at man har gode ideer og konsepter og har forståelse for rom. Det har ikke en datamaskin, sier grottebadskaperen.

Fornøyd rektor

– Jeg er godt fornøyd med resultatet, sier rektor Karl Otto Ellefsen, og sikter både til studentenes arbeider og de nye lokalene til Arkitekthøgskolen.

– Studentene holder jevnt over et høyt nivå. Mange av studentene konsentrer seg i prosjektet sitt om tradisjonell arkitektur av bygg, og følger dermed også skolens tradisjon, mens noen er langt mer nyskapende, sier Ellefsen.

Han setter pris på at den nye bygningen gir rom for arrangementer som denne utstillingen.

I løpet av denne uken skal diplomoppgavene bedømmes, og de eksterne sensorene skal avgjøre om Bjerka, Fagernes og de andre studentene får bestått på prosjektene sine.

– Det er spesielt for Arkitekthøgskolen at denne bedømmelsen er en veldig offentlig sak. Studentene blir vurdert under fullt navn, og hvem som helst kan komme og se på, sier Ellefsen.

Utstillingen av arkitektstudentenes diplomoppgaver kan besøkes på Arkitekthøgskolen frem til fredag. Onsdag og torsdag med offentlig gjennomgang av sensuren på prosjektene.