Kvitt eller dobbelt
Diplomprosjektene ved Arkitektur- og designhøgskolen er solide visittkort til fremtidige arbeidsgivere. Med mindre du stryker.
Diplomutstillingene finner sted på slutten av hvert semester. Denne gangen avsluttes 26 diplomprosjekter fra alle tre linjene.
– Arkitektdiplomene er i flertall, men viser prosjekter innenfor både arkitektur og urbanisme, forteller rektor Karl Otto Ellefsen.
Diplomprosjektet krever mye av studentene, og mange arbeidstimer går med i prosessen. Ikke alle får noe igjen for det.
Diplomordning til stryk
På AHO må alle studenter utforme et diplomprosjekt for å fullføre mastergradene sine. Diplomene blir ikke vurdert med karakterskala, og derfor er kvalitetskontrollen desto strengere. Det fører til høye stryktall.
– Gjennomsnittlig stryker omtrent ti prosent av studentene våre på diplomprosjektet sitt, forteller rektor Ellefsen.
Avslutning uten karaktersetting og høy list for å bestå har vært tradisjonen ved AHO. I høstens designkull er statistikken enda verre. Av åtte leverte diplomoppgaver har bare tre funnet veien helt til diplomutstillingen.
– Det er ikke uvanlig med strenge kvalitetskontroller i dette miljøet, men vi jobber nå med å styrke kvalitetskontrollen i semesteret før studentene begynner på sitt diplom, sier Ellefsen.
– Relevante prosjekter
– I år har en stor andel av diplomprosjektene betydelig samfunnsrelevans, forteller Ellefsen.
– Studentene i dette kullet gir tydeligere og mer direkte uttrykk for sitt samfunnsengasjement enn hva som har vært tilfelle i diplomoppgavene de siste årene, gjennom oppgaver knyttet til boligkrisen, eldrebølgen, utnyttelsen av nordområdene og nødhjelpsprosjekter. Her finnes fengsler, gravlunder som bygges i høyden og en rekke boligprosjekter i utviklingsland.
Rektor Ellefsen trekker særlig frem Miriam Sivertsens «Working and living in Kuala Lumpur».
– Sivertsens prosjekt viser en svært avansert boligløsning, profesjonelt gjennomført i en urban sydlig kontekst.
