Litterær arkitektur

– Egentlig elsker jeg operaen. Den er poetisk og vakker, og fungerer både som kulturhus og offentlig tilgjengelig landskapselement. Samtidig oppfyller den visuelt sett ikke sin intensjon om å være formidler mellom Oslo øst og vest. Operaen vender rumpa mot øst, hevder arkitektur- og retorikkstudent Julie Sjøwall Oftedal.

I sommer ble hennes essay «Operaperspektiver» kåret som en av to vinnere i Osloforsknings essaykonkurranse, og ble trykket i Aftenposten. Oftedal skrev opprinnelig essayet som løsning på en oppgave under et skrivekurs ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO). Essayet skildrer nettopp operaen i Bjørvika fra fire ulike perspektiver. Først er hun en måke som har fløyet inn til Oslo, så er hun det høye bygget Hotel Opera, deretter marmorgulvet i operaen, før hun til slutt toner ut som en arie i Store sal.

– Da jeg skrev essayet hadde jeg akkurat lest Orhan Pamuks roman «Mitt navn er Karmosin», hvor fortelleren skifter mellom flere perspektiver. Blant annet er han morder og mordoffer. I mitt essay skifter jeg perspektiver for å beskrive operaen på ulike måter. Slik får jeg også inn kritiske synspunkt, sier Oftedal.

Etterlyser kritikk

For eksempel skinner kritikken gjennom i Hotel Operas uttalelse om operaens bakside: «Bak kommer campingvognen, en kjedelig grå og lukket kloss som vender ryggen mot Akerselva.»

Oftedal vil ha inn samfunnsvitere i arkitekturdebatten, og etterlyser mer kritisk journalistikk om konsekvensene av utbyggingsprosjektene i Oslo.

– Se på retorikken rundt utbyggingen av Fjordbyen. Kommunen presenterte Tjuvholmen som Fjordbyens flaggskip. De hadde visjoner om et offentlig område med yrende folkeliv, og la fram bilder av hvermannsen med engangsgrill. Utbyggeren derimot, Tjuvholmen KS, brukte bilder av dresskledde menn og kvinner som drakk caffe latte. Og slik kommer det til å bli. Dette er en overvåket, privateid enklave, mener hun.

Skrivekurset ved AHO var ment for studenter som ville lære å verbalisere arkitektur og design. Kurset holdes hvert semester. Studentene får i oppgave å skrive byggbeskrivelser og anmelde en selvvalgt bok om eksempelvis industridesign eller byggteknologi. Kunstkritiker og kommentator Lotte Sandberg, som var kurslærer, synes det er gøy at Oftedal vant.

– Jeg visste ikke noe om konkurransen, og ble forbauset da Julie ringte og fortalte at hun hadde vunnet. Jeg var engasjert i oppgavebesvarelsen hennes. Hun hadde en kreativ og leken innfallsvinkel, sier Sandberg.

Rom for utvikling

Osloforskning, som arrangerte konkurransen, er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo (UiO) og Oslo kommune. De markerer sitt 20-årsjubileum i år. Jurymedlem Lise Kjølsrød, professor i sosiologi ved UiO og faglig leder for Osloforskning, forteller at de vil skape mer interesse for forskning om Oslo.

– Vi ville gjøre noe for å kommunisere på en effektiv måte til et bredere publikum, sier hun.

Ifølge juryen var Oftedals vinneressay ført i pennen av en «kommende arkitekt som vil dele sin dype glede over Oslos mangfoldige bygninger med oss.»

– Jeg ville ha folk til å reflektere over operabygget. For dette er et viktig bygg, sier Oftedal.