Studentboliger som eksamen

– Jeg liker å jobbe med bolig, også er det et stort behov for studentleiligheter.

Nylig uteksaminerte Martin Eide stilte forrige uke ut diplomprosjektet sitt, sammen med de andre avgangsstudentene ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) (se faktaboks).

Masterstudentene har tatt for seg alt fra elver og høyhastighetstog over flere land, til kolonihager og brannstasjoner.

Og ikke minst: studentboliger.

Tusen kvadratmeter kjøkken

Ferdigutdannede Anders Sletbak og Tron Wisølff slo på stortromma, og laget en modell for to massive studentkollektiv i Drammen – med plass til 754 beboere.

– Vi legger frem en ganske radikal idé for å skape debatt. Det er viktig å få politikere til å ta ansvar igjen, jeg tror ikke det er privatmarkedet som kommer til å løse boligkrisa, sier Anders Sletbak.

Den radikale ideen er å gi hver student et lite, privat område – og som en kompensasjon for små rom: svære fellesområder de kan oppholde seg i.

– Da vi hadde åpent kritikkmøte på skolen, måtte vi blant annet svare for størrelsen på valg av kollektivløsninger, som for eksempel et tusen kvadratmeter stort felleskjøkken. Det er en del av den sosiale agendaen i et sånt prosjekt.

Sletbak – som for øvrig aldri har bodd i studentbolig selv – tror sannsynligheten for å finne fellesskap øker i en slik struktur, kontra å oppholde seg mye på egne rom. Sletbak mener tilflyttede studenter trenger en sosial arena.

– Byggekostnadene gjør det økonomisk gunstig å ha løsninger med store fellesarealer. Det er bedre å bygge ett kjempekjøkken enn hundre små, for kjøkken har høy byggekostnad, forteller Sletbak.

Den uteksaminerte arkitekturstudenten er klar over at ideen er vanskelig å realisere.

– Det er mange faktorer som skal slå til for at større prosjekter som dette skal gå an på ordentlig. Men det er kanskje i denne retningen mange vil gå nå. Det er politisk og økonomisk vilje for slike løsninger.

Jo mere vi er sammen

– Det er morsomt å tegne og forme noe som påvirker vår hverdag direkte, i stedet for et kulturhus, forteller Eide.

Hans idé har vært å sette opp studentboliger i Brugata, i Oslo sentrum. Løsningen deler mantra med Sletbak og Wisløffs diplomprosjekt:

– Hovedtanken er at studentene bor flere sammen, med mindre, private soner – og mer fellesarealer. Studenter generelt er mer åpne for å bo sammen, og med en slik løsning unngår man mye ekstra areal.

Eide har tenkt at hver student får åtte kvadratmeter rom som privat sone, og 1,5 kvadratmeter tilhørende balkong. Oppholdsrommene og kjøkkenet får mye plass, mens badene deles av flere rom.

– Du kan jo si jeg har dratt ideen veldig langt i én retning for å eksemplifisere, i stedet for å legge inn så mange kompromisser, sier Eide.

– Ikke en masseutdanning

De to siste ukene har vært passe hektiske for de nå uteksaminerte AHO-studentene:

De har fått vite at de stod på diplomprosjektet, feiret med felles middag, blitt tildelt sprudlevin og den tradisjonelle, hvite arkitekt-hjelmen som tegn på endt grad, rigget opp til utstilling, åpnet utstilling, vært på utstilling, fått vitnemål (les: diplom) – og nå venter veien videre.

I fjor strøk ti prosent av masterstudentene på diplomprosjektet. I år stod alle 54.

– Jeg vet ikke helt grunnen, men det er først og fremst et veldig høyt nivå i år. Jeg hadde ingen grunn til å tenke at noen av disse studentene kunne stryke på diplomprosjektet, sier rektor ved AHO, Karl Otto Ellefsen.

Rektoren forteller også at skolen er i ferd med å legge om hele kvalitetskontrollen sin.

– Vi rekrutterer omtrent likt som før, men tidligere har det vært en veldig sterk kvalitetskontroll til slutt i studiet, sier Ellefsen.

Ved å legge denne sikringen tidligere, kontrolleres studentene før de går opp. Likevel understreker rektoren at kravene er like strenge som før.

– Dette er ikke en masseutdanning. Det er tungt å komme inn her, og det er tungt å komme ut herfra, sier Ellefsen.

Tomme tomter

Arkitekter må ikke nødvendigvis holde av areal og bygge nytt; de kan også benytte noe man allerede har. Det handlet Peder Tøsse Bakkens diplomprosjekt om.

– Jeg begynte å se på tomter i Oslo, og så at det var mye ledig som ikke var utnyttet, sier Tøsse Bakken.

Hans avgangsoppgave høres ut som den kunne vært hentet fra en «Sim City»-variant: «Relokaliserbare Studentboliger».

– Hovedideen er egentlig ordningen om å kunne sette opp en midlertidig struktur som kan flyttes – eller endres såpass at bruksområdet også endres. Studentboliger ble et slags eksempel på dette, som jeg tegnet ut, sier Tøsse Bakken.

Den tenkte løsningen er studentboliger som kan stå på tomter som ikke brukes. Boligene kommer som et slags byggesett, og skal kunne flyttes fra en tomt til en annen – eller endre form fullstendig, hvis det blir behov.

– Innenfor Ring 2 i Oslo står det mange tomme tomter som kan brukes mens de venter på å bli vurdert til boligbygging og lignende. Jeg tror det er potensiale der, sier Tøsse Bakken.

Preget av global virkelighet

Rektor Ellefsen merker at det er et stort samfunnsengasjement blant arkitekturstudentene, og mener det ikke alltid har vært sånn.

– Det er et ønske fra studentenes side at det er en samfunnsmessig relevans i det de gjør. Jeg antar at det gjelder folk i den aldersgruppa for tida.

Han mener utstillingene tidligere har vært preget av mer esoteriske problemstillinger, at diplomprosjektene var litt sære og intrikate, og kanskje forbeholdt arkitektutdannede folk.

– For ti år siden kunne man gå på en sånn utstilling, og si: «Dette er en AHO-oppgave» om de ulike verkene. Det er ikke så lett å si nå.