– Dag Solstad er min fiende

Hver søndag formiddag møtes Amanda Liimatainen (25) og Pia Strømmesen (19) på jussbiblioteket.

I det nærmest tomme lokalet sitter de og leser i stillhet. I hvert fall nesten. Noen ganger kan man høre klikkingen fra Strømmesens strikketøy. Eller få en anekdote fra Liimatainen som siterer Simone de Beauvoirs Det annet kjønn.

– Jeg har lest den i hundre år, sier Liimatainen.

Den langsomme lesingen var også inspirasjon til at de to begynte den lille lesesirkelen. – Det er vanskelig å finne tid til lesning generelt når man allerede leser så mye på studiet. Men vi kan ikke bare lese juss. Da blir vi kjedelige mennesker.

Etter noen timer med nesa i boka unner studentene seg en belønning. På nærmeste kafé kjøper de kaffe og lar de ansatte høre på feministiske, filosofiske diskusjoner.

– Vi driver folkeopplysning, spøker Strømmesen.

Sirklet rundt feminisme

Begge er på andre semesteret på jussen. Lesesirkelen ble dannet ikke mange måneder etter studiestart, og har slått ring rundt én fellesnevner: kvinnelig litteratur.

Det til tross for at lesesirkelen egentlig ikke har fastsatt noe tematikk.

– Man kan ta med det man har lyst å lese eller lære om, så kan man starte litt diskusjoner hvis man har noen tanker om noe, forklarer Liimatainen.

Begge studentene fikk øynene opp for feministisk litteratur på skolebenken. Strømmesen sier interessen hennes begynte i favorittfaget på videregående, historie og filosofi.

– I løpet av de årene hadde vi kun én kvinne på pensum. Det føltes ut som man antok at alle startet fra samme posisjon. At alle kunne relatere til hvite menn over 25 år fra overklassen. Det var ikke noe jeg hadde privilegiet til å gjøre, sier hun.

Strømmesen mener kvinnelig litteratur kan hjelpe oss å se verden på en ny måte.

– Vi må utvide og endre målestokken, sier hun.

Det er de heller ikke alene om. Den feministiske bruktbokhandelen Gullberg & Bostadløkken har også sin egen bokklubb. Her inviterer de månedlig til feministisk boksnakk både på engelsk og norsk.

Forlenger kvinnebevegelsen

Våre to jusstudenter har også vært innom bokhandelens bokklubb. Men for øyeblikket holder de seg til sin egen lesesirkel, som er så liten at den kanskje bare kan kalles en strek. Den består nemlig kun av Liimatainen og Strømmesen.

Studentene forteller ivrig at alle er velkomne inn i sirkelen. De håper at mange flere vil hive seg med på de ukentlige møtene.

– Jeg leste om kvinnebevegelsen på 70-tallet og det å samles og snakke om viktige ting. Jeg føler at lesesirkler er en forlengelse av det. At man får pratet om teori og hva de faktiske problemene er, sier Liimatainen.

Strømmesen er enig. Hun mener lesesirkler har en historisk betydning. Hvor kvinner kunne bruke det som møtepunkt og som en mulighet for å delta i den offentlige debatten. Å møtes flere ganger over en lengre periode både kan skape en bedre dialog og en dypere forståelse av en tekst, tror hun.

– I en lesesirkel kan du komme og diskutere. Så kan du gå en liten stund og tenke på det du har diskutert. Du kan la tankene modnes litt. Om man plutselig endrer synspunkt på noe så er dette en fin plattform hvor du kan innrømme det, sier Strømmesen, og legger til:

– Så blir ikke diskusjonen sånn: «Du er min politiske fiende, nå skal jeg ta deg og destroy you with facts and logic og pinliggjøre deg for hele verden».

Studentene tror det å ta seg tid til å lese hele verker kan fungere som en positiv motvekt til måten debatter utspiller seg i dag.

– Jeg tenker ofte at politiske debatter og feministiske, filosofiske debatter i dag går veldig fort. Med sosiale medier og alt mulig. Man tolker hverandre veldig ofte i verste mening, sier Liimatainen.

I en verden hvor mye kommunikasjon er skjermbasert, er bøker gull verdt, mener hun.

Passive kvinner og utro menn

– Velger dere aktivt å lese bøker skrevet av kvinner?

– Jeg telte gjennom bokhylla mi i stad. Kun tre av dem er skrevet av menn. Jeg burde sikkert gå litt ut av komfortsonen min og lese flere bøker med mannlige forfattere, sier Liimatainen, til latter fra venninnen.

De forklarer at de trekkes mer mot kvinnelig litteratur av flere grunner.

– Hver gang jeg leser en kvinne som er skrevet av en mann, tenker jeg at dette er en kvinne som er skrevet av en mann, sier Strømmesen.

Hun mener de kvinnelige karakterene ofte blir flate og faller inn i karikaturer.

– Så er det få tematikker de skriver om. Det er ofte en eller annen middelaldrende mann som er utro mot kona si, skyter Liimatainen inn.

Hun mener slike narrativer er oppbrukt. I en spøkefull tone slår hun fast:

– Dag Solstad er min fiende.

Solstads kvinneskikkelser har også vært kritisert den siste uka. Litteraturviter og forfatter Grethe Fathima Syéd uttalte seg i Klassekampen forrige uke om tematikken.

– Skildringen av den kvinnelige lettkrenkethet ble komisk dårlig, sier hun til Klassekampen om kvinneskildringer i slutten av Tredje, og siste, roman om Bjørn Hansen (2019).

Strømmesen og Liimatainen forklarer at også bøker av hvite, norske kvinner ofte blir valgt bort.

– Det jeg har lest er ofte sånn: man er gift, og så har man ekteskapsproblemer og flytter til bygda for å finne seg en annen mening med livet. Skal man se det fra et feministisk perspektiv, er kvinnekampen så mye mer, sier Liimatainen.

Menn som leser kvinner

Studentene er opptatt av å forstå kvinner med andre erfaringer og bakgrunn enn dem selv. Derfor velger de bøker av kvinnelige forfattere med for eksempel annen legning eller minoritetsbakgrunn. Én bok har virkelig gjort inntrykk på dem begge:

– Jeg leste Eg snakkar om det heile tida av Camara Lundestad Joof for noen år siden, sier Liimatainen.

Selv hadde hun lest mye om rasisme i USA, men få skildringer fra Norge.

– Det viste bare så tydelig at vi har rasisme i Norge. Siden det var en skeiv kvinne som fremmet de problemstillingene, så ser man hvor mye identiteter krysser hverandre. Det var veldig sterkt å lese.

Av andre bøker som har vært betydningsfulle blir Virginia Woolf sin Orlando, Jordboere av Sayaka Murata og Jane Eyre av Charlotte Brontë nevnt. Å lese litteratur fra andre perspektiver mener de alle bør gjøre.

– Jeg hører veldig ofte at menn sier: «Jeg forstår meg ikke på kvinner. Jeg forstår ikke hvorfor kvinner tenker sånn eller gjør sånn», sier Liimatainen.

Om menn velger å ikke lese bøker av kvinnelige forfattere, har de ikke rett til å si disse tingene, mener hun.

– Man har tilgang på hvorfor kvinner tenker og mener som de gjør. Da må man nesten oppsøke det om man er genuint interessert i å forstå.