
Bortenfor ord, mellom toner
Et treårig stipend skal brukes til å slå, mest mulig og best mulig. Kjell Tore Innervik lager lyd som ingen har hørt før.
Er det i det hele tatt mulig å beskrive musikken som Innervik framfører på Musikkhøgskolens vinterlydfestival denne torsdagen? En kan bli poetisk og si at det lyder som honningtråder og glassperler. En kan skildre toner som ligger så foruroligende tett at det som skurrer i ørene, glir over i hverandre, glir tilbake igjen, og blir hengende lenge i lufta. En kan si at det er merkelig forstyrrende. Eller merkelig vakkert. At den noen ganger er mest irriterende. Eller kanskje den er sann, den gamle påstanden at å snakke om musikk er som å danse med arkitektur.
Nye toner
Innervik er første utøvende musiker som er tatt opp i det nasjonale stipendprogrammet for «kunstnerisk utviklingsarbeid». I tre år skal han jobbe på doktorgradsnivå med slagverk ingen har hørt maken til. Innervik har nemlig bygget dem selv.
– Prosjektet mitt er å omgå de tidligere definerte begrensningene for hva som er mulig å gjøre på slagverksinstrumenter, forteller han.
Rent konkret betyr det at han spiller på flere toner enn de man har til rådighet på tradisjonelle instrumenter. Mens et piano opererer med enten hel- eller halvtone-avstander mellom tangentene, deler Innerviks marimba og vibrafon tonene nok en gang, til kvarttoner, de som ligger i mellom.
– Den eksperimentelle samtidsmusikken har ingen rytme, ingen kjent tonefølelse. Det kan nok høres litt uvant ut for mange.
Ekstrem spisskompetanse
– Man kan selvfølgelig diskutere om det å øve på kontoret er forskning i samme grad som annen akademisk virksomhet, sier han selv.
For mens andre leverer tykke forskningsrapporter, får Innervik amanuensiskompetanse ved å være god. Lyd og videoopptak er alt han leverer fra seg.
– Jeg jobber i et nytt medium der jeg får leke, og lage instrumentene selv. Det viktige for meg er å være helt åpen, la instrumentet leve sitt eget liv, utforme spilleteknikken på ny.
Forgjengere som kan lære han det han skal gjøre finnes ikke, ei heller skrevet musikk, så Innervik har utfordret flere komponister til å skrive for ham. De ble svært begeistret, ifølge han selv.
– Men mange innenfor tradisjonell akademia tenker sikkert sitt om det vi driver med, gliser han.
Likevel, en må da bli litt sliten i hodet av å jobbe åtte timer om dagen med all denne nye lyden?
– Jo, man kan bli litt gal. Noen ganger må jeg spille litt Bach for å rense hodet