Filmanmeldelse
Banal satire om Charli XCX
Om du liker tam satire og svake skuespillerprestasjoner, går The Moment på en kino nær deg i den kommende perioden.
I The Moment møter vi artisten Charli XCX, artistnavnet til Charlotte Emma Aitchison, idet hun forbereder seg til turneen for hennes hit-album, Brat. Målet med turneen er å holde trenden, «Brat summer», levende. Problemene hoper seg opp når filmregissøren Johannes, spilt av Alexander Skarsgård, skal lage en konsertfilm basert på brat-fenomenet. Med elendig smak og tvilsomme motiver, blander Johannes seg inn i Charli og hennes lojale lysmester, Rachel, spilt av Rachel Sennot, sin visjon for hvordan Brat-turneen skal være. Slik blir Charlis integritet satt på prøve.
Brat-satire
I starten av filmen er Charli en up and coming popstjerne og en brat, noe jeg utifra filmen vil karakterisere som personer med en opprørsk og «to cool for school»- holdning. Uten at dette uttrykket bærer med seg noe potensial for å forbedre det de virker å ta avstand fra.
Gjennom å stadig miste seg selv, sitt kreative uttrykksrom og integriteten sin til bransjens jakt på massenes interesse, går Charli gjennom et sammenbrudd. I sammenbruddets dyp, skjønner hun at det er på tide å bevege seg videre, og dermed slutte å være en brat – «Brat summer» varer ikke evig. Filmens katarsis, Charlis selvransakende unnskyldning til Rachel, er det eneste tidspunktet i filmen som ikke er tungt ironisert. Filmens eneste inderlige scene er dessverre, i likhet med nesten alle de satiriske scenene, uten et snev av originalitet.
Filmens sterkeste satiriske punkt er knyttet til hvordan brat-trenden ble omfavnet av skeive miljøer. Dette ønsker teamet rundt Charli å kapitalisere på. Det fører til at det skeive miljøet føler seg sviktet av Charli. Teamet får først panikk over at de mister mange fans, men når de skjønner at andre synes det er kult, og at mengden lyttere ikke nødvendigvis faller, bryr de seg ikke lengre. Dette er en god kommentar på hvordan en oppmerksomhet- og profittsøkende bransjende aldri kan omfavne noe form for progressive fremskritt, da de alltid har feil motiver.
Svak bransjeparodi
Filmen holder seg trygt innenfor mockumentarens typiske formgrep. Her er det håndholdt kamera, brå klipping, kleine situasjoner, karikert skuespill og dialogtung historiefortelling. Det eneste den mangler er karakterer som ser inn i kamera med hevede øyebryn. Dette kunne fungert godt, men utførelsen er rett og slett dårlig.
Ta for eksempel skuespillet: Filmen er full av svake skuespillerprestasjoner. Dette skyldes delvis et svakt manus, som er preget av kunstige samtaler og tam humor.
Charli selv har en manglende tilstedeværelse. Det samme kan sies om de andre rolleprestasjonene, med unntak av Skarsgårds tolkning av den overfladiske regissøren Johannes, som gjør det beste ut av en uinteressant karakter.
Mitt største problem med skuespillerstilen, er at den er smertefullt insisterende. Det er alltid en ironi over spillet, som rollene virker å være klar over, som om de med hele sin væren sier «vi er ikke seriøse nå» eller «nå latterliggjør vi bransjen». En kunne forsøkt å unnskylde dette med at karakterene i filmen er skrevet som parodier på seg selv. Likevel, det finnes filmer og serier som har en parodisk skuespillerstil, som ikke blir insisterende ironiske, som for eksempel Curb Your Enthusiasm eller Extras.
The Moment forsøker å uttrykke noe personlig om Charli XCX, men ender opp med, i sine formmessige og innholdsmessige klisjeer, å bli upersonlig. Filmen forsøker å komme med bitende satire på en kynisk bransje, men fremstår som et PR-stunt som skal promotere de involverte. Filmens usjarmerende selv-opptatthet blir med det mer fremtredende enn dens tamme selvironi.
