Klamrer seg fast: Noen ruter krever at du er litt ekstra sterk i klypa.
Klamrer seg fast: Noen ruter krever at du er litt ekstra sterk i klypa.

Buldring sviner seg opp som aldri før:

Slår seg løs med bulder og brak

Dristige sprang og styrkeprøver er populært. Stadig flere inntar buldresentrene for å møte veggen.

Publisert

Jeg har ikke hørt om noen som har dødd

Tina Jørgensen, Klatreverket

Et høyt brøl brøyter seg gjennom bankende elektropop. Vi er i en jungel av store plastbiter i knæsje neonfarger.

‒ Det høres ut som om en som prøver å buldre en rute, forklarer Tina Jørgensen. Hun er ansatt på Klatreverket, og har vært en lidenskapelig buldrer i over 20 år.

Vi finner brølets opphavsmann rundt hjørnet. Han har hender hvite av kalk og et snauklippet hode, sett bort ifra en halvlang hestehale. Nå skal han prøve seg igjen.

‒ Det er en av ruteskruerne våre, en av de beste i Norge, forklarer Jørgensen. Han har ansvaret for å lage, eller skru buldrerutene, og de må testes underveis.

Nok en gang skal han prøve. Rutemakeren henger og dingler fra en stor, hvit plastbit. Den ser litt ut som en enorm marshmallows. Han kaster seg videre i ruta si, og klarer det nesten.

‒ Fy faen det var dritfett, roper Tina entusiastisk, før begge snur seg mot Universitas’ utsendte.

Kanskje også journalisten skal prøve seg?

‒ Et kinderegg

Men først litt om hvordan buldresporten endte opp her, i en lagerhall skvist mellom Jysk og en byggevarebutikk på øvre Løkka.

Jørgensen og gjengen ved Klatreverket er nemlig langt ifra de eneste som synes buldring er dritfett. Siden 2018 har sporten hatt en eksplosiv vekst.

Buldring

  • Klatring uten tau, innendørs og utendørs.

  • Stammer fra Frankrike på 1850-tallet.

  • Fra engelsk boulder, som betyr steinblokk.

  • Buldremuligheter innendørs i Oslo finnes blant annet på Oslo klatresenter på Skullerud, Klatreverket på Bryn og Grünerløkka, SiO Athletica Blindern eller DNT ung Bystua på Sørenga.

Kilde: naob.no, aktivioslo.no

‒ Det skyldes nok blant annet at det ble veldig mange nye sentre som virkelig satset på buldring. Dette så vi spesielt i blant annet Oslo og Bergen.

Det forklarer Chad Stokes, som jobber i Norges klatreforbund (NKF). Han har fulgt buldringen tett de siste årene, og sier veksten har sitt opphav i Europa. Der så man en bølge av slå inn rundt 2015.

‒ Det tar gjerne noen år før de kontinentale trendene kommer til Norge, forteller Stokes.

Han mener denne trenden har hatt store innvirkninger på klatringen her på bjerget.

‒ Før var buldreveggen kun et lite hjørne av senteret, til oppvarming eller for barn, eller noen få kvadratmeter i en flerbrukshall. Nå prioriteres buldrevegger og det er vel så ofte fullt på buldreveggen som i tauveggen.

Han slår fast at det er en trend vi står overfor, og at den har stor slagkraft blant unge.

‒ Veksten de siste årene har uten tvil vært på grunn av unge i alderen 16 til 25.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Lidenskap</span>: Tina Jørgensen har buldret i over 20 år.
Lidenskap: Tina Jørgensen har buldret i over 20 år.

Han ser også på buldring som den optimale studentidretten.

‒ Buldring er et kinderegg. Rent sportslig er buldring supert, du trener styrke på en mye mer helhetlig måte enn de fleste andre aktiviteter.

Det er lavterskel, med full treningseffekt fra første gang i veggen

Chad Stokes, Norges klatreforbund

‒ Det er lavterskel, med full treningseffekt fra første gang i veggen. Du trenger lite utstyr, kun kalk og sko, og du trenger lite opplæring.

Hengende hipster

Tilbake i buldrehallen er det altså undertegnede som skal prøve seg på dette problemet - en betegnelse på en buldrerute, ifølge buldrernes stammespråk.

Man skal altså henge dinglende i den store marshmallowsen, og bruke den som svingpunkt. Velmenende råd om kraftige entrys og heel hooks deles ut over en lav sko.

Noen meter bortenfor henger en klassisk løkkahipster med bollesveis og mange, små tatoveringer. Han har hender og føtter festet på en tilsvarende marshmallows.

Han har tydeligvis bra med krutt i de tatoverte underarmene. Etter kort tid må de betydelig veikere journalistarmene gi tapt.

‒ Er buldring bare voksne som aper etter Tarzan?

‒ Jeg synes ikke det er en så dum beskrivelse, sier Tina Jørgensen med store fakter.

‒ Bare se på Tarzan! Han er jo en som har det jævla fett, han har en frihet og bruker kroppen til trening og koordinasjon.

Jørgensen understreker samtidig at dette ikke er lekeland, men god trening. Hun påpeker at buldring er billig og god mosjon, uansett nivå.

‒ Det er veldig få andre sporter hvor folk fra helt ulike sosiale lag samarbeider om å komme til toppen, uavhengig av bakgrunn.

‒ Men buldring er jo ganske dyrt, for eksempel inngangspenger?

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Høyt og lavt</span>: Det trengs gode porsjoner kalk for at svette hender skal få feste på vei til topps.
Høyt og lavt: Det trengs gode porsjoner kalk for at svette hender skal få feste på vei til topps.

‒ Du må betale inngangspenger, men ute er det gratis. Det er lave investeringskostnader. Sammenliknet med å ta en øl på byen er det en lav kostnad synes jeg.

‒ Har buldring blitt en pengemaskin?

– Det er en god investering for klatresenteret, det kan jeg si.

Populær blanding

Siden Klatreverkets nyeste senter ble åpnet i februar, har folk strømmet til. På en uke har de ca. 2300 besøkende, kun på Buldreverket på Grünerløkka.

To av de 2300 er Anton Fremo Amundsen (29) og Simen Øvergaard. De trives godt i denne buldrehallen, og forstår hvorfor de ikke er alene.

‒ Buldring er en god blanding av trening og lek. Da kommer man seg på trening, fordi det er morsomt, slår Amundsen fast.

Amundsen gikk fra tauklatring til buldring for et par år siden, og liker at folk heier på hverandre.

‒ Det er fint at alle har vært på det nederste nivået. Da heier man alltid på de som ikke er så gode, fordi man selv har vært der, sier han.

Han trekker fram det like utgangspunktet som en fordel.

‒ Buldring er fint fordi det er konkret mestring. Man vet hvordan man ligger an, og det er en veldig demokratisk sport.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Kameratsjekk</span>: ‒ Buldring er en god blanding av trening og lek, sier Anton Fremo Amundsen.
Kameratsjekk: ‒ Buldring er en god blanding av trening og lek, sier Anton Fremo Amundsen.

Barisbuldring er ok

Den positive kulturen engasjerer tydeligvis mange; her er det et stort mangfold av folk. Universitas kommer i snakk med en sykepleier, to elektrikere, og en far med barnevogn i døra. Hva så med det macho-stempelet buldring ofte har fått?

‒ Det er noen gutter som liker veldig godt å gå i baris, men det er få som går rundt og sprader. Jeg tror det er lite av det her sammenliknet med treningssentre. Kanskje er det derfor folk kommer hit? spør hun retorisk.

‒ Er baris ut?

Jørgensen drar på det.

‒ Nei, men ikke in heller. Det er sånn «okei, bare gjør det hvis du vil», sier hun og ler.

– Det er jo alltid noen som går rundt og sprader her, akkurat som på stranda.

Se opp for skader

Uansett foretrukket bekledning på overkroppen: Jørgensen inviterer alle som ønsker det til å prøve de vertikale gledene. Hun har også formaninger om hva en fersking bør kunne bringe til torgs.

‒ Klatring på alle nivåer krever styrke, smidighet - og tilstedeværelse.

For det er ikke store biceps som er det viktigste, forteller hun.

‒ Hjernen din er også viktig.

Teknikk og styrke kan ta lang tid, men psyken er viktig. Du skal kunne overbevise hjernen om at du skal klare å hoppe fra grep til grep.

‒ Er det farlig å buldre?

Det er bare å møte opp!”

Tina Jørgensen, Klatreverket

‒ Jeg har ikke hørt om noen som har dødd. De hyppigste skadene er vridningsskader på ankel fordi man faller feil. Det er sjelden brudd, fordi madrassene tar godt imot.

Noen tips

‒ Har du noen tips til noobs som vil begynne med buldring?

‒ Det er bare å møte opp! I Oslo finnes det masse klatresentre, og mange av studiestedene har buldring. Du trenger ikke noe kurs, det er bare å ta med deg sko eller leie dem her, sier hun.

Vi blir avbrutt av den brølende buldreren som vil ha innspill på ruta. Nok en gang går praten om problemet iherdig. Jørgensen har flere forslag til hvordan de neonfargede takene skal festes, og må rope for å overdøve den dunkende elektropopen. Brøleren har noen forslag. Skal man henge sånn? Slenge seg her?

‒ Det er jo litt apete, det her, mumler han mens han gjør seg klar for å prøve på nytt.

Powered by Labrador CMS