Bursdag på bok
Å festes til skrift, å feste med skrift, en skriftlig fest – et festskrift.
En fødselsdagskake som ikke surner, 60 lys som ikke brenner ned, bursdag på bok? I akademia får de heldigste jubilantene en feiring fra perm til perm, et festskrift, en Hipp hipp hurrabok.
– Jeg visste ingenting om det. Mest skøyigt var det at det var så stipendiatdominert, så ungdommelig, også er det klart det er kult med hilsninger fra internasjonale navn som Derrida, Prendergast og Starobinski, sier Arne Melberg.
Svensken som ble professor i norsk litteratur ved Universitetet i Oslo fikk sitt festskrift i desember. Stipendiater og kolleger hadde forfattet boken Hilsen som 60-årspresang.
– Er festskriftet akademias svar på den hjemmelagde fødselsdagssangen på melodien til «Jeg er havren»?
– Det er litt mer, festskriftet står i spennet mellom tidsånd og tilbakeblikk, slik gir de et bilde av faget på det tidspunktet de utkommer, sier Henrik H. Langeland.
Arbeidet med en artikkel om temaet gjør ham trolig til det nærmeste Universitetet for tiden kommer en festskriftforsker.
Høflige hipp, bursdagslys og brannfakler
– Hvis du skal ha en one liner, kan du si at festskrift er panegyrikk ikke polemikk, sier Langeland.
Fra professor Sophus Bugge fikk det som antakelig var Norges første festskrift i 1889 har sjangeren holdt seg stabil: Et «Hurra for deg» med akademiske fotnoter. Det finnes festskriftartikler som diskuterer og debatterer, men høflig, høflig, ikke kaste kremkake rett i ansiktet på bursdagsbarnet: Toril Moi kaller sin bursdagshilsen til Arne Melberg for et postkort; hun bruker det kort og godt til å kreve at hele litteraturvitenskapen omdefineres så kvinners forskningstemaer ikke lenger får lavere status enn menns. Men hun trykker inn festbremsen i siste avsnitt: «... det er mottagerne som bestemmer kortets skjebne. Han kan henge det på veggen eller kaste det i søppelbøtten. Ha en strålende fødselsdagsfeiring, Arne.»
Et eksklusivt hurra
I bibliotekenes database BIBSYS er det registrert 477 festskrifter. De fleste professorer må altså nøye seg med «Hurra for deg» på bursdagen. Langeland var en av initiativtakerne til Melbergs bursdagsbok, vi spør ham hva som må til for å få et festskrift.
– Man må ha vært miljøskapende. Et festskrift er jo på en måte en takk.
– Må man være snill?
– Tja, Arne er jo snill. Man må i alle fall være inspirerende.
Denne vinteren er det tre litteraturforskere som får festskrift til bursdagskaken, Irene Iversen, Kjell Heggelund og Arne Melberg. Langeland holder en imaginær kartongvin mellom håndflatene.
– Festskriftet til Heggelund er sååå tjukt, enormt, det er et veldig viktig festskrift, slik Iversens også er. I sum skaper disse tre et godt bilde av norsk litteraturforskning i dag.
Nekrolog mens du lever
Men skaper det et godt bilde av personene som hylles?
– Du må være en litt smart leser om du skal få inntrykk av hvem jeg er, mener Arne Melberg.
Med temaet «hilsen» er Melbergs festskrift blitt et slags metafestskrift. Mens kolleger kåserer kort rundt temaet hva er en hilsen, bidrar 15 stipendiater med lengre artikler, som tangerer ulike punkter i Arne Melbergs egne arbeider. Melberg er glad for at det er de yngste forskerne som tar størst plass mellom permene.
– Da føles ikke så mye som et gravskrift som mange andre gjør. Jeg tror lett den som leser sitt eget festskrift kan få følelsen av et ja ha, nå har jeg gjort mitt, sier Melberg.
