FØRSTE GANG: Girl Group spilte i Norge for første gang under bransjefestivalen Bylarm. Fra venstre: Lily Kitten Christlow (23), Mia Gørvell Halvorsen (24), Thea Tytingvåg Gundersen (25). Bak f.v: Maria Olsen Tollisen (24) og Katya Madeleine Birkeland (22).

by:Larm

Elton John «føkket opp» dagen deres. Nå spiller bandet i Norge.

Jentegjengen var en av årets største snakkiser under Bylarm. De er en Girl Group med én fot i England, én i Norge – og en telefonsamtale fra Elton John.

Publisert

– Ja, vi er sinte! sier Maria Olsen Tollisen (24) og begynner å le.

Tollisen har produsentansvar i Girl Group – et band som er blitt en slags snakkis i forkant av Bylarm. Sinnet spiller en vesentlig rolle i bandets musikk. Produsenten forklarer at om man først skal presentere feminisme for noen som ikke nødvendigvis er så opplyste, er det gøyere å gjøre det på en lettbeint og sarkastisk måte – men også med sinne. 

– Om man bare lener seg inn i delene som er deprimerende, blir man bare en deprimert feminist, sier hun videre.

Alt startet på LIPA

I Kulturkirken Jakob møter Universitas Thea Tytingvåg Gundersen (25), Katya Madeleine Birkeland (22), Maria Olsen Tollisen, Mia Gørvell Halvorsen (24) og Lily Kitten Christlow (23). De fire førstnevnte er norske, Christlow er britisk. Dette er kjernen av Girl Group. 

I kjelleren under kirken, hvor jentene skal ha konsert om få timer, forteller de at de møttes på Liverpool Institute for Performing Arts (LIPA). Der startet alle i samme klasse med hver sin drøm om å bli soloartist. I går spilte Girl Group sin første konsert i Oslo under bransjefestivalen Bylarm.

Girl Group ble i forrige uke nominert til årets urørt av NRK P3. Bandet har spilt på store festivaler i England, er blitt intervjuet av Elton John og har varmet opp for Olivia Dean i London og Paris. Likevel er det mange her til lands som aldri har hørt om dem.

– Etter å ha jobbet hardt for å komme inn på skolen følte vi oss etter hvert ekskludert. Vi irriterte oss mer og mer over at det var en ubevisst guttastemning i studio som gjorde at vi ikke følte oss helt velkomne. Guttene hadde også mye sterkere samarbeidskultur, forklarer Tollisen.

Derfor bestemte bandet seg i 2022 for å sette av tid til å hjelpe hverandre på samme måte som «gutter gjør», forklarer de. 

I begynnelsen satte de bare av et par timer i uken. I løpet av disse timene forelsket de seg mer og mer i ideen om å skape et musikkollektiv som løftet kvinner i alle ledd og bevisst jobbet mot den mannlige dominansen i musikkbransjen.

– Vi ville ta aktive valg om å velge kvinner i alle deler av produksjonen, som fotografer, produsenter og managere, fortsetter Tollisen.

«RAGE»

Musikken handler mye om hvordan vi som samfunn ser på kvinner, alle rollene de må fylle, alle forventningene de må møte, og hvordan disse ofte kan være motstridende, forklarer de. Musikken er samfunnskritisk og alvorlig. Bandet vil heller gjøre narr av utfordringer i samfunnet, enn å være veldig alvorlig. 

– Men vi er sinte! Og vi har en sang som slippes på fredag. Den heter «Rage Song», skyter Gundersen inn.

– Pop blir assosiert med tenåringsjenter

– Vi blir assosiert med popsangeren, gjerne alt-pop, men realiteten er at vi er veldig forskjellige stilmessig, forklarer Halvorsen.

Bandet tar med seg hvert sitt musikalske uttrykk. Musikken deres er, ifølge bandet selv, en slags blanding av alt de liker. Jentene er veldig inspirert av artister som Chapelle Roan, Lily Allen, Wetleg og Charli XCX, forklarer Halvorsen.

De har alle skrevet bacheloroppgave om «misogyny in music» og presiserer at storsamfunnet ofte ser ned på popsjangeren. 

– Ofte blir pop assosiert med tenåringsjenter, og når tenåringsjenter liker noe, så er det automatisk dårlig og noe storsamfunnet ser ned på, sier Tollisen. 

Det Bylarm-aktuelle bandet forklarer at pop egentlig bare betyr populærmusikk. En stor rocke-låt som er populær, er egentlig også pop, men defineres som rock, som er maskulint og er mye høyere ansett ifølge dem. 

Dette er et eksempel på hvordan sexisme er kommet til uttrykk i musikkbransjen i mange generasjoner, sier Tollisen og fortsetter: 

– Derfor er det å løfte pop og å gjøre pop kult en veldig feministisk handling.

Utradisjonell markedsføring

Kvelden før vi pratet med bandet, spilte Girl Group på utestedet Blå. Universitas’ utsendte var til stede under gårsdagens konsert. 

Flere av publikummerne på konserten sa at de har lagt merke til bandet gjennom Instagram. En av dem beskrev gruppen som «dødskule powerwomen» og synes de har «et mer organisk, ufiltrert og kult uttrykk i sin markedsføring enn man er vant til i popmusikken». 

– Hvordan har responsen vært?

– Vi er overveldet av responsen og omfavnelsen, spesielt av Urørt her i Norge og BBC Introducing, som er tilsvarende i England, forklarer Birkeland.

Bandet har en fot i hvert av landene og forventet ikke så mye kjærlighet fra den norske bransjen, siden de bor i England og synger på engelsk. Men tilbakemeldingene fra Norge har virkelig vært rørende, forteller jentene.

– Det med Elton John var stort, men jeg GRÅT da NRK skrev en artikkel om oss dagen før, forteller Halvorsen.

Stopp en hal! Elton John?

– Ja, hva var greia med det egentlig?

– Det var helt sykt. Vi visste at han likte musikken vår og at vi skulle ha et intervju på en fredag, men på torsdagen ringte han meg plutselig imens jeg hadde typ en «breakupsamtale» med kjæresten min.

Da hadde hun sagt til kjæresten: «ELTON JOHN RINGER MEG», og lagt på, forteller Halvorsen.

– På dette tidspunktet var jeg 20 minutter unna og shoppet med familien, som jeg nesten aldri ser, og måtte hoppe i en drosje tilbake til Liverpool. Sjåføren spør hvordan det går, og jeg må forklare med tårer i øynene at Elton John «is kind of fucking up my day right now». Sjåføren spør hva jeg snakker om og jeg innser at dette blir for dumt, sier Gundersen.

Intervjuet med Elton John varte i seks minutter over FaceTime. Det ble litt kluss med teknologien, og han misforsto litt, men han sa han likte dem og at han skulle komme og se dem live, forteller de.

Mangler et kvinnelig synspunkt

– Dere «blower» litt opp nå, eller?

– Hihi, ja. De siste seks månedene har vært helt sinnssyke, og vi er utrolig takknemlige, sier Birkeland.

For bandet er feminisme et utømmelig tema å skrive om, alt fra vennskap mellom kvinner, kjærlighetsforhold, hvordan samfunnet ser på kvinner og hvordan man blir behandlet. 

Halvorsen synes dette er forfriskende sammenlignet med å være soloartist, som hun beskriver som ofte ganske ensformig skriving om egne følelser.

– Det mangler et kvinnelig synspunkt på veldig mange saker. Friheten til å skrive om det er deilig, avslutter Halvorsen.

Powered by Labrador CMS