
Dått enno
Det neste steg i radioens evolusjon er ikke stort å se på.














Onsdag 18. januar, 16:15, Drammen
Torkild Jemterud begynner å bli lei. Fordi de andre plutselig bestemte seg for å ta en tur innom Svinesund, har han vært strandet på Drammen togstasjon altfor lenge. En kan anta at planene om å gå til lårhøneangrep på de involverte allerede har begynt å ta form. Monotont snakker han inn i minidiscopptakeren.
– Jeg har nå venta i gode halvannen time på at bussen skal komme, men nå ser jeg den borti gata her. En ti meter lang, metallisk, rullende studentradiopikk.
«En milepæl»
En kort innføring i hva som foregår: Sju av landets studentradioer slår seg i disse dager sammen til en nettradiokanal, som skal samle kremen fra de forskjellige stasjonene, og sende hele døgnet fra 26. januar. Resultatet, omtalt i presseskrivet som «en milepæl i radioens historie», blir et landsdekkende radiotilbud blant annet bestående av over 30 musikkprogrammer som ikke spiller den samme musikken. Alt dette skal selvfølgelig markeres, og i det øyemed drar Radio Novas Martin Jahr og Jonas Hågensen, med Bjørnar Kjønli fra Radio-PX i Molde som sjåfør, på busstur gjennom hjembyene til alle de medvirkende studentradioene for å plukke opp representanter, før det hele kulminerer i «et jævla haraball i Trondheim den 26.». Byene som skal besøkes er Oslo, Halden, Stavanger, Bergen, Volda, Molde og Trondheim – i den rekkefølgen.
Men først må de altså hente folk. Og gjerne lage litt radio på veien.
Tirsdag 17. januar, 18:30, på vei til Halden
På vei mot Halden er brainstorminga i gang. Det skal lages radio på turen, men hva slags radio, har man ikke tenkt på før. At de har glemt igjen opptaksutstyr, cd-spiller og A-lista i Oslo tas med knusende ro. De skal uansett hente tekniker Torkild Jemterud på vei tilbake i morgen, og de regner med at han klarer å bære litt ekstra.
– Det er viktig at vi ikke fokuserer for mye på at vi er på roadtrip og at vi er radiofolk. Det tror jeg kommer frem uansett, sier Martin.
Jonas nikker. Hva de faktisk skal fokusere på, forblir uklart. Men det ikke-eksisterende budsjettet må i alle fall overholdes.
– Hva tenker du om å prøve å lage radio om å stjele diesel’a?
Tirsdag 17. januar, 21:37, Halden
Første mann å plukke opp er Ronny Brede Aase fra Radio Samhald, Haldens studentradio. Ronny havnet i Halden etter å ha misforstått Samordna opptaks rangeringssystem, og har det stolte medarbeidere beskriver som «en perfekt lokalradiostemme». Som de fleste lar han seg imponere av bussens utside, dekket som den er av avskallende aluminiumsfolie og bemalt med det stolte slagord «Uberegnelig Radio, Ordentlig Musikk». Alle Radio Samhalds lyttere får høre Ronnys reaksjoner når han ser innsiden av bussen for første gang – fylt med soveposer, lokalavisutklipp, flyttelasset til Jonas (som benytter anledningen til å flytte til Trondheim), og antatt eksplosive spraybokser plassert inntil ovnene.
– Men dette ser jo kjempeskrøpelig ut. Jeg kan jo ikke … Nei, skal jeg sove her?
Ingen har fortalt Ronny at planen er å bli innlosjert hos kolleger i de forskjellige byene.
– Det er bare i ti dager, sier noen.
– «Bare» ti dager? Neii!
Torsdag 19. januar, 01:30, på vei til Stavanger, snøstorm
– Da nærmer vi oss Stavanger, det har vært visse forsinkelser, men nå skal vi være der hvert øyeblikk, sier Torkild og peker mikrofonen fremover i bussen.
– Sjåfør! Hvor langt er det igjen?
– Tolv!
– Tolv hva?
– Mil!
Planen var å være i Stavanger klokka seks. Med til stavangersendingen har bussen, foruten et uredigert opptak av Torkilds brutale lårhøneangrep på Martin, og en hjemme-hos-reportasje fra et tilfeldig valgt hus, en idé om at Ronny skal teste tålmodigheten til kantinepersonalet ved Universitetet i Stavanger. De har glemt myggmikkene, men planlegger å gjemme en mikrofon i ermet.
– Ja, det går absolutt fint. Eller, vi glemte en datamaskin til tjuefem tusen i Halden, men bortsett fra det, så …, sier Martin i mobilen.
Dama de skulle bo hos, har lagt seg, og nødlosji må ordnes.
– Ja, jøss, sier Martin, og teller bussens syv personer, – tolv kvadrat holder i massevis, det.