De store hodenes invasjon

– En del tror at japansk tegnefilm bare er porno. Det stemmer ikke! sier informatikkstudent Heikki Sørum.

Hver fredag arrangerer han og Frode Aleksandersen animeaften på Blindern. 40 tegnefilmhungrige personer samles i et auditorium i Informatikkbygningen til en skikkelig animeorgie.

– Det er mine filmer vi ser på. Jeg har en samling på litt over 400 DVD-plater, sier Aleksandersen entusiastisk.

Han er temmelig sikker på at dette er en av de største animesamlingene i Norge.

– Hva får en gjeng voksne mennesker til å bruke alle fredagskveldene på tegnefilm?

– I Norge lever man med en myte om at tegnefilm kun er for barn. I Frankrike og Italia er mye tegnefilm laget bare for voksne, og i Japan foretrekker de ofte å lage tegnefilm fremfor spillefilm, sier Sørum.

Serier om fisking

For tiden har tegnefilmen «Sen to Chihiro no Kamikakushi» enorm suksess i Japan og Oslo Kinematografer har ytret et ønske om å få filmen til Norge. Filmen handler om en småpike som seirer over onde magiske krefter.

På norsk vil den hete

Tatt av Ånden.

– I Japan er tegnefilm- og tegneserieindustrien på størrelse med Hollywood, og de har et opplag på cirka 7 millioner tegneserier i uka, sier Sørum.

Japan er det eneste landet i verden der det leses mer tegneserier enn i Norge. Sørum forteller at én enkel ukentlig tegneserie har større opplag enn alle bøker som blir trykket i løpet av et år i Japan.

– Hva skiller japansk anime fra vestlig tegnefilm?

– Den store forskjellen ligger i plotet. Innholdet er generelt bedre enn det man finner i vestlig film og tegnefilm. Japanerne har en historie å fortelle som de velger å tegne. I Vesten bestemmer de seg for å lage en tegnefilm, og så finner de på historien etterpå, sier Sørum.

Nå kopierer vestlig tegnefilm stadig oftere den japanske tegnestilen der kroppsdeler som hode og øyne er sterkt overdrevet. Sørum forteller at han opplever anime som eksotisk og spennende.

– Handlingen er som oftest lite forutsigbar, men generelt kan man si at japanere liker helten som ikke lykkes, helten som kjemper en evig kamp mot en skjebne og overmakt han ikke kan vinne over, sier han.

Ifølge Sørum er det ikke noe stort animemiljø i Norge enda, og han tror at mange animefans også ofte leser manga. Selv samler han på manga, som er samlebetegnelsen på japanske tegneserier.

– Alt som finnes i bøker finnes i tegneserieform. Du kan ha tegneserier om fisking, matlaging, baseball og så videre, sier han.

Amerimanga

– Du har girls\' manga og boys\' manga, sier Terje Pedersen som er tegneserieansvarlig i butikken Avalon.

Som eksempler nevner han henholdsvis Sailor Moon og Appleseed.

– I Japan har samfunnsmønsteret vært slik at jenter skal lese om én type ting og guttene en annen. I boys\' manga er det mye kjemperoboter og krig der verden blir utslettet, mens girls\' manga ofte er romantiske komedier, sier Pedersen.

Han tror dette er i ferd med å endre seg nå ved at flere jenter leser boys\' manga.

– Dessuten er det mange kvinner som lager tegneserier. En kjent kvinnelig tegneserieskaper er Rumiko Takahashi, som lager romantiske komedier med actionpreg. Hun er blant annet kjent for serien Ranma 1/2, om en gutt som blir jente hver gang han får kaldt vann på seg, sier han.

Pedersen synes også det er påfallende hvordan den japanske stilen kryper inn i resten av verden.

– Nå i januar skal tegneserieforlaget Marvel ha mangamåned. De skal lage mangaversjoner av kjente serier som Spiderman og X-men. Det finnes også en rekke amerikanske serier som er sterkt mangainspirerte, for eksempel Ninja boy og Warlands. Amerimanga kalles dette, sier Pedersen.

Selv om manga inkluderer alle genre og kan handle om alt mulig, mener Pedersen at det finnes et klassisk plot.

– Det er typisk at jorden blir angrepet av aliens og at det er opp til noen få skolepiker eller -gutter å redde verden. Og så blir alltid en på jorden forelsket i en av angriperne, sier Pedersen.

Anime på Blindern

Hver fredag fra klokken 18 til cirka klokken 21.30 ved Institutt for informatikk, auditorium 1.