Schizofren filolog: Filologen er ikke hva den var og var ikke hva den er.

Dement jubilant

Et tidsskrift går i barndommen. Filologen kom ut første gang før besteforeldrene dine ble født, og feirer 10-årsjubileum denne uken.

Publisert Sist oppdatert

Når Uglefestivalen i disse dager markerer 10-årsjubileet til Filologen, er det ikke dermed sagt at man ikke kunne lese bladet på 50-tallet. Den første utgaven ble faktisk utgitt i 1882 under tittelen Philologus.

Et godt Omen

For etthundreogtoogtyve år siden var Filologen kun et knippe håndskrevne sider, nedtegnet av ildsjeler i Filologisk Forening (FF). Det ble bare skrevet ut ett eksemplar av hvert nummer, så leselystne studenter måtte vente på tur mens sidene gikk på rundgang. Philologus besto av to deler; Redaktionsartikkel, hvor redaktionen skrev om det de syntes var viktig (som oftest seg selv) og den selvforklarende

Indsendt. I og med at de holdt dette gående i noen år, er det all grunn til å tro at fortidens Filologiske Forening satte stor pris på høytflygende diskurs omkring aktuelle temaer som «Lidt om den Afrikanske Elefant i Oldtiden» og «Uden Sammenhæng (ved.?)» (sic).

Enter Filologen I

Årene gikk og Philologus forsvant. Først 56 år senere skulle FF nok en gang føle behovet for en fakultetsavis. Ideen var å skape et forum for faglig informasjon, ditto debatt samt utspill fra studentutvalget, og i september 1938 kom Filologen ut for første gang. Det ble fort kritisert for å være tørt, tungt og kjedelig. Redaksjonen begynte å justere Filologens profil i en mer underholdende retning, en justering som endte med at Filologen i 1959 ble erstattet av det rene litteraturbladet Profil.

Enter Filologen II

Men Filologen var ikke død. I 1966 kom det, i likhet med samtidens studenter, ut i en ny, langt mer politisk form. Opp gjennom sekstitallet og syttitallet skulle politikken ta fullstendig over, og innen denne versjonen ble nedlagt i 1976 var magasinformen fullstendig borte: Filologen bestod av sammenstiftede maskinskrevne sider med overskrifter av typen «Saker fra Fakultetsrådets møte 17/9» eller «Mindretallet i fsu\'s syn på valgordningskomiteen».

Enter Filologen III

I 1994 kom Filologens tredje renessanse. Den litterære formen tok overhånd i løpet av tiåret siden den gang, og i dag er det for det meste studenter ved litteraturvitenskap som bidrar til utvalget av kortprosa, noveller og kritikk. Bidragsyterne har ikke alltid vært like lette å finne; I november 2002 hadde Filologen kun tre medarbeidere, inkludert to redaktører. Situasjonen bedret seg imidlertid raskt, og dagens redaksjonen håper i fremtiden å kunne dekke ting som «angår prinsipielle og ideologiske spørsmål» mer inngående. Historien gjentar seg.

– Nei. Det bynær å bli ti\' for en siesta.

Stilet løfte handa slik at kniven peika mot taket og strekte alle lemmene. Han geispa samstundes. (Fra «Blå Ørn» av Juha Seppälä, Filologen #1 1995)

Powered by Labrador CMS