Den ensomme student

Norwegian Wood er tittelen på gjennombruddsromanen til Haruki Murakami (51). Boka solgte i over to millioner eksemplarer i hjemlandet og gjorde Murakami til Japans mestselgende forfatter. Den gjorde det også bra i Norge. Nå foreligger Murakami-romanen

Vest for solen, syd for grensen fra 1992 på norsk.

I likhet med Norwegian Wood er også hovedpersonen i den nye romanen en isolert og forvirret mann på jakt etter meningen med livet. Hajime ender til slutt som en vellykket familiefar og bareier i førtiårene, men får tilværelsen rykket opp med roten da han treffer igjen sin barndoms flamme. Men først har han vært igjennom en ensom tid som universitetsstudent.

– Det er egentlig tilfeldig at jeg ville skrive om ensomme og isolerte mennesker i disse to bøkene, forteller Murakami på e-post fra Japan, og kommer samtidig med en krass kritikk av studenttilværelsen:

– Jeg tror at unge studenter i de fleste tilfeller kaster bort tiden, og at de vet det meget godt, skriver han.

Selv studerte Murakami film og drømte om å bli filmskaper:

– Jeg var ikke interessert i å skrive romaner på den tiden. Jeg elsket å lese bøker, naturligvis, men det eneste jeg ville skrive var filmmanus. Jeg så massevis av filmer og leste manus, både gode og dårlige.

I dag hender det at Murakami skriver romaner og noveller teknisk sett som om de var filmer, med dialog, scener og filmmusikk. Men å lage film har han ikke lyst til lenger.

– Det er mye lettere å skrive bøker. Det kan du gjøre alene, og med et veldig lite budsjett. Jeg er lykkelig som forfatter.

– Hvordan vil du beskrive din egen studietid?

– Jeg er ganske sikker på at jeg var en av de lateste studentene. Skolen var så kjedelig, og det var mange spennende ting som skjedde utenom skolen, spesielt i 1969, skriver Murakami.

Østens vestligste

I Japan er Murakami kjent som den «vestlige» forfatteren. Norwegian Wood er en Beatles-låt. I

Vest for solen, syd for grensen er tittelen inspirert av Nat King Cole-låta South of the Border. Murakami har selv bodd lenge i USA.

– Hva er ditt forhold til tradisjonell japansk kultur?

– Jeg får ofte det spørsmålet. Og hver gang spør jeg meg selv: Hva er tradisjonell japansk kultur? Mitt yrke er å skrive bøker på japansk, og jeg snakker flytende japansk. Jeg savner god sushi og tofu desperat når jeg er i utlandet. Etter min ringe mening er disse tingene tradisjonelle nok og japanske nok.

I litterære kretser ser man likevel et skille mellom Murakami og andre. Førsteammanuensis i japansk litteratur Reiko Abe Auestad mener Murakamis suksess sier noe om globaliseringen av pop-kulturen.

– Japansk ungdom er også ganske vestlig, i hvert fall på overflaten. De kjenner seg igjen i forbrukerkulturen som livsstil og livsholdning. Den går igjen i Murakamis bøker, og det tror jeg er nøkkelen til hans suksess.

For den som skal ta litteraturdelen i japansk grunnfag finnes det ingen vei utenom Murakami. Novellen hans Dansende dverger i antologien Japan forteller er pensum.

– Murakami er en fin innfallsport til japansk litteratur, fordi han er forholdsvis enkel og tilgjengelig. Slik sett kan han være en motgift mot forestillinger om at japansk litteratur kun består av mystiske geisha-skikkelser og samuraihelter, sier Auestad.

Nordmenn dør i Thailand

Murakami har etterhvert fått status som kritikeryndling i bok-Norge.

– Her i landet har Murakami så å si utelukkende fått gode kritikker. Ikke bare det, begeistringen har vært stor, sier Birgit Bjerck i Pax Forlag.

De har planlagt to nye utgivelser til våren og diskuterer enda to bøker.

Blant de mange som sluttet seg til kritikerkorpset finner vi Tuva Ørbeck Sørheim, redaktør i Bokklubben Nye Bøker. Hun har tidligere oppgitt Norwegian Wood som sin favorittbok.

– Jeg setter Murakami høyt. Det er noe med tonen hans, den er eksotisk og samtidig veldig nær. En slags slentrende humor og alvor, sier Sørheim, og viser til sammenligninger andre har gjort mellom Murakami og Erlend Loe: Selv om de to forfatterne er veldig forskjellige, beskriver de begge på en måte vår tids stemning.

Og Murakami gjengjelder den norske kjærlighetserklæringen. Slik oppsummerer han sitt norgesbesøk i fjor:

– Maten er super (i det minste om sommeren), bilene er nye, menneskene er snille og de snakker flytende engelsk. Jeg møtte noen mennesker som var veldig entusiastiske over bøkene mine. Neste gang vil jeg gjerne besøke den nordlige delen av landet, der hadde jeg ikke tid til å dra, forteller Murakami, og legger til:

– Etter at jeg kom tilbake til Japan fra Norge, skrev jeg en historie om en norsk mann som bodde i Thailand og døde der.

Murakami på norsk:

Sauejakten (1993)

Dans dans dans (1994)

Norwegian Wood (1998)

Trekkoppfuglen (1999)

Vest for solen, syd for grensen (2000)

Hardkokt eventyrland (kommer våren 2001)

Verdens ende (kommer våren 2001)

Norwegian Wood