Debatten om forelesningsopptak splitter:
– Man risikerer å få et klasseskille

Universitas fikk et innblikk i juristenes skarpe sinn og debattferdigheter da Erfaringsbasert juridisk læring (CELL) arrangerte debatt om opptak av forelesninger mandag denne uken. Tobias A. Sveum, leder for Juridisk studentutvalg (JSU) åpnet debatten med klar tale.

– For mange er ikke dette et valg mellom latskap og læring. Det er et valg mellom å ha råd til husleie eller å få med seg undervisning. Takket være forelesningsopptak har det vært mulig å gjøre begge deler i svært mange tilfeller. 

I august fremmet JSU et forslag om at alle forelesninger skal tas opp på Det juridiske fakultet fra og med høstsemesteret 2025, men foreløpig er valget om opptak opp til hver enkelt foreleser. I tillegg er tilbudet svært ulikt mellom fakulteter og studiesteder, og det er uenighet om konsekvensene. Er opptakene en hjelpende hånd, eller et skalkeskjul for luksusliv og unnasluntring?

Den døende fulltidsstudenten

Paneldebattantene roser sin egen studietid, der den engasjerte fulltidsstudenten stod i tet for et blomstrende diskusjonsfellesskap i forelesningssalen. Dette leder debatten til spørsmålet: Er dagens studenttilværelse slik den en gang var?

– Flest mulig burde møte opp i forelesning, og flest mulig burde være på universitetet. Problemet er jo at Lånekassen ikke er enig, sier student Nils Jørund Lieberg Stieng (21). Han studerer både samfunnsøkonomi og jus på Universitetet i Oslo (UiO). 

Stieng er opptatt av at forelesningsopptak er en nyttig ressurs for studenter og at det bidrar til økt læringsutbytte. I tillegg frykter han at de som kan lene seg på ressurssterke foreldre har muligheten til å delta i større grad.

– Da risikerer man å få et klasseskille hvor det bare er de som ikke trenger å jobbe i skoletid som alltid får møtt opp i forelesninger.

Lave studielån og høye priser gjør at mange ser seg nødt til å jobbe ved siden av studiene for å få råd til livets opphold. Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) jobber 47 prosent av norske heltidsstudenter hele semesteret og 20 prosent periodevis. 

Paneldebattant Anders Løvlie, professor ved Institutt for offentlig rett, sier at han ikke er blind for at det er et problem at man må jobbe ved siden av studiene. Samtidig mener han at det er andre verdimessige spill i dag enn før.

– Man forventer at man skal på skiferie, reise rundt og spise bedre middag. De færreste sitter jo med en matpakke med brunost nedi stua her, sier han med et glimt i øyet.

Ingen tro på Podcast-studium 

– Mitt grunnleggende syn er jo at universitetet bør være et levende sted. Jeg har ingen tro på at du klarer å oppnå noen form for ferdighet eller kvalitetssikret kunnskapssøken hvis du legger opp til et Podcast-studium, hevder Løvlie.

Han tar stort sett ikke opptak og mener at pulsen i et levende universitet er diskusjonene som skjer i fakultetets korridorer. Både han og de andre foreleserne bekrefter at forelesningssalene står tommere når det blir tatt opptak.

Juridisk studentutvalg hevder derimot at studenter ønsker å være tilstede på campus. At fellesskapet ikke skapes i auditoriumene, men heller i kollokvier, kurs, fadderuker og foreninger.

– Å tro at forelesningsopptak er den store trusselen mot et levende universitet og det sosiale miljøet på jussen, er en grov undervurdering av studentenes engasjement på fakultetet, sier Sveum.

Møter studentene opp?

– At forelesningen ble tatt opp gjorde ikke at jeg ikke møtte opp. Det gjorde bare at jeg fikk forberedt meg bedre og lært mer, forteller Stieng.

Stieng er en av studentene som velger å dra på forelesning selv om det gjøres opptak. Men han anerkjenner at opptak kan føre til at flere studenter velger å ikke møte opp. Likevel mener han at det ikke bør være et mål for universitetene å tvinge studenter på forelesning dersom de ikke får læringsutbytte av det. 

– Som student tjener jeg ikke noe på at det er mange folk som sitter i timen og leser VG, eller som er uinteresserte av andre grunner, og de bare er der fordi det ikke finnes et opptak.

Likestilte muligheter

– Jeg tror folk møter opp på universitetet fordi de har lyst. Og jeg tror de som velger å ikke gjøre dette, har en god grunn, forteller Stieng.

Basert på selvrapporterte opplysninger viser Eurostudent-rapporten fra 2024 at 1 av 5 norske studenter sliter med en funksjonsnedsettelse som følge av psykiske lidelser, kroniske sykdommer og lærevansker som oppleves begrensende i studiene. 

– For studenter med lærevansker, for de med norsk som andrespråk, eller for de med fysiske funksjonsvariasjoner, så er dette helt avgjørende verktøy for å kunne lære på like vilkår som andre studenter, uttaler Sveum fra JSU.

Professorene understreker at studenter med særskilte behov gis tilgang på opptak ved behov. 

Studenters eget ansvar

Stieng er enig med foreleserne om at universitetet skal være et levende sted. Han erkjenner at flere studenter velger å ikke møte opp på forelesning hvis det gjøres opptak. Likevel mener han at studentene evner å ta egne vurderinger når det gjelder eget oppmøte. 

Stian Øby Johansen, førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett, fremhever at en grunnleggende verdi på universitetet er at studenter har ansvar for egen læring.

– De kan velge om de vil komme på forelesning eller ikke, de kan velge om de vil lese den oppsatte pensumboka eller ikke, de kan velge å lage sitt eget opplegg, eller de kan følge slavisk den anbefalte løsningen. 

Digitale fotspor forhindrer lekenhet

Fra salen belyses det et perspektiv fra auditoriets scene, nemlig at forelesere blir mindre lekne på podiet dersom forelesningene foreviges.

– Jeg binder meg også. Jeg har opplevd å få e-poster fra journalister som har fått tilsendt ting jeg har sagt om saker. Det er ikke så gøy å bruke tid på å forsvare det man har sagt i forelesningssammenheng, sier Margrete Buskerud Christoffersen, professor og instituttleder for Institutt for privatrett.

I frykt for at et digitalt fotspor, unngås engasjerende sidesprang. Når kameraet er av, tør derimot foreleserne å opptre utenfor boksen. Dette belyser noe håpefullt og nytt: FOMO-en preger ikke bare studenter, men også foreleserne selv. De ønsker å være med, og det med hele seg. 

Flere av salens professorer erklærer seg enige i at høye skuldre svekker læringsutbyttet. Allikevel sier Christoffersen med et smil at det kanskje er noe foreleserne bare må øve på.

– Jeg har vokst opp på internett, og vet at det å drite seg ut ikke er verdens undergang. Men hvis det begrenser deg som underviser så burde man absolutt vurdere å ikke ta opptak, sier Øby