Den store pyrofesten
Skal du komme noe sted, må du gjøre det selv. Men det hjelper med pølser, pyro og puppedamer.
Skal man nå et sted, må man gjøre alt selv, Arnt O. Andersen, vokalist i The Goo Men.
Man må nesten gi seg over for et band som sørger for at publikum blir både mette og svette. Ja vel, The Goo Men er ikke bandet som erklærer nye territorier i rockens navn, men når de seks medlemmene erobrer scenen er det uansett begeistringen som står i høysetet.
– Jeg tror vi klarer å treffe et godt punkt hos de fleste tilskuerne, sier Arnt O. Andersen, bandets frenetiske frontfigur.
På scenen faller det ville blikket hans alle steder unntatt ned på skotuppene. Han krabber rundt blant publikum, stønner ut firskåren rock-poesi – «Party like a Lion! Hroarrr!» – og som ikke det var nok serverer han og de andre i bandet wiener i lompe da konserten er over.
Kiss-pyro
Det stopper ikke ved wienerne. Da The Goo Men slapp sin nye skive «Making love in tight spaces» gjorde de det med pyroeffekter og burleskdansere fra The Fleshoticas. Saksofonist Knut Frøysnes er fornøyd.
– Pyroeffektene ble kjøpt opp fra overskuddslageret fra forrige gang Kiss var i Oslo! Ekte Kiss-pyro – det er stort, sier han.
På skiva klarer de seg imidlertid selv, uten staffasje, blottet for studioflikking.
– Har dere noen tips til band som er på førstereis i studio?
– Å være i studio kan være skikkelig skremmende og digert i starten. Man har bygd seg opp forventninger på linje med det å knulle for første gang; sinnssykt mange tanker og ideer om hvordan man skal få det gjennomført til ekstatiske mottagelser, men det ender fort opp med at man er drita og bare husker brøkdeler av moroa.
Jevn stigning
The Goo Men advarer håpefulle band mot illusjonen at alt kommer i hop bare man får platekontrakt.
– Det er mange som tror at ting går av seg selv når man er blitt signert av et plateselskap, men det får man avkrefta ganske fort. Skal man nå et sted, må man gjøre alt selv. Med få hederlige unntak vil jeg gå så langt som å oppfordre band til å ha dette som en tommelfingerregel: «Det ække en dritt som ordner seg selv om man er blitt signa på et plateselskap», sier Arnt.
– Har dere noen tips til band i startgropen?
– Fest og øving, fest og øving. Ingenting er så fett som å spille i band!
