det skjer
Etter ti år med imagebygging og samtidsmusikk gjør Jono El Grande opp status på Café Art’é.
– Du holder foredrag med musikalske eksempler neste fredag. Hva får vi får høre?
– Temaet for aftenen er «Hvordan holde stand i rennesteinen – et kurs for unge outsidere om hvordan man slår seg opp og fram som selvlært undergrunnskomponist.» Tesen bak er det gamle ordtaket «Har man klave, så får man ku,» har du hørt om det?
– Nei?
– Det går på at man skaffer seg en visjon før man skaffer kunnskapen. Jeg konstruerte en rolle tidlig på nittitallet som jeg kalte Jono El Grande. Dette var en vidløftig ide om «Årtusenets Samtidsstjerne» – en idé om at komponisten inntar idolrollen. Jeg kunne ingenting om komposisjon, men jeg hadde alt klart ellers. Så leste jeg meg opp på teori om kveldene. Poenget er å skape et ideal av hvem man helst vil være, sitt eget forbilde. Så må man tilegne seg den kunnskapen som skal til for å fylle den rollen.
– Og dette får vi illustrert med musikalske eksempler?
– Faktisk, ja. I 1996 fikk jeg støtte for å skrive en opera, og den skal jeg åpne showet med.
– Hva handlet operaen om?
– Den het «A Gangrene Hangover,» og dreide seg om en kvinne som bodde i en vindmølle og lagde mel med meldrøyebefengt korn. Hvis du spiser det får du koldbrann i tarmene. Hele historien starter idet hun har drept alle rundt seg og står helt alene igjen. Så har hun fått i seg dette selv, og får hallusinasjoner. Hun blir seksuelt opphisset av et fantasifoster, som hun innleder et forhold til. Handlingen utvikler seg videre ut i fra dette, og er et dypdykk i en døende, gal persons sinn.
– Hvorfor bør studenter få med seg dette?
– Enten de er interessert i syke historier og avantgardemusikk, eller om de rett og slett trenger veiledning for hvordan gjøre hell og lykke ved å skape abstrakte lyder uten å være knyttet til institusjonene, så er de hjertelig velkommen.
